- Vi i Norsk Hydrogenforum er fornøyd med de gjennomslagene vi har fått i forslaget til statsbudsjett for 2025, men det er åpenbart et stort rom for forbedring. Vi ser at regjeringens klimapolitikk i stor grad utkvitteres med kvotekjøp og er lite konkrete på hjemmebane. Blant annet mangler det nasjonale midler til deltakelse i konkurransen i den europeiske hydrogenbanken. Dette er et virkemiddel regjeringen selv pekte på i fjorårets statsbudsjett, så det er mildt sagt overraskende at de ikke følger opp med midler, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.
Nasjonale midler til hydrogenbanken ville gitt raskere utslippskutt
Regjeringen sikret i 2023 norsk deltakelse i den europeiske hydrogenbanken. «Dette vil kunne medvirke til arbeidet med regjeringens ambisjon om å utvikle sammenhengende verdikjeder for hydrogen produsert uten eller med lave utslipp, der produksjon, distribusjon og bruk blir utviklet parallelt,» het det da i vedtaket. Men regjeringen foreslår ingen nasjonale midler til den neste auksjonen i den europeiske hydrogenbanken.
- Ved å allokere nasjonale midler til den europeiske hydrogenbanken, vil det bidra til etablering av produksjonsanlegg for hydrogen av betydelig størrelse. Dette vil bidra til viktige utslippskutt, stordriftsfordeler og kostnadsreduksjoner, og denne ordningen krever svært lite administrasjon for det norske virkemiddelapparatet. Vi har foreslått at det settes av 1 milliard kroner i 2025, og vi vil nå gå i dialog med SV for å prøve å få denne ordningen inn i statsbudsjettet, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.
Enova får mer penger
Regjeringen vil bevilge 8,1 milliarder kroner til Enova i 2025. 6,8 milliarder kroner går over Klima- og miljødepartementets budsjett og 1,3 milliarder kroner over Energidepartementets budsjett.
- Dessverre kan vi ikke se at det legges til rette for utslippskutt i industrien med videreføring av satsingen på punktutslippsprogrammet. Det er helt nødvendig om vi skal nå klimamålene, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.
Regjeringen benytter også forslaget til statsbudsjett for å orientere om arbeidet med ny styringsavtale med Enova som skal gjelde for perioden 2025–2028. Det signaliseres at avtalen fortsatt vil legge opp til stor frihet for Enova når det gjelder prioriteringer, programutforminger og støtte til enkeltprosjekter.
- Her blir det viktig at styringsavtalen at innrettes slik at det blir mulig å få støtte til oppskalering og utrulling, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.
Tungtransport
Regjeringen foreslår å styrke Enovas arbeid med tungtransport med 1,2 milliarder kroner. - Det er positivt at satsingen på utslippsfrie kjøretøy videreføres, og vi har sett at flere hydrogenlastebiler har fått tilsagn om støtte fra Enova. Men det er viktig at hydrogen blir en del av satsingen på infrastruktur, og her ser vi dessverre at regjeringen i budsjettforslaget fortsatt har en slagside mot el, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.
200 millioner til hurtigbåt
Regjeringen bevilger 200 nye millioner kroner til satsingen på utslippsfrie hurtigbåter, slik at den totale rammen for 2025 blir 240 millioner kroner. Dermed bør prosjektet Fremtidens Hurtigbåt kunne videreføres.
- Dette er i tråd med våre innspill. Det er viktig å videreføre dette prosjektet, som har stor betydning for fylkeskommunene og våre medlemmer som skal levere hydrogenteknologi, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.
Regjeringen foreslår også 50 millioner kroner for å kompensere fylkeskommunene for merkostnader ved å følge opp kravet om nullutslipp på ferjer, som de foreslår innført til neste år.
Krav til nullutslipp i offentlige anbud for ferger
Det blir krav om nullutslipp i offentlige anbud for ferger i anbud kunngjort etter 1. januar 2025, men det foreslås mange unntak. Kravet gjelder ikke der det brukes biogass, der det ikke kan sikres tilgang til strøm og der det ikke er mulig å gjennomføre. I sistnevnte tilfelle ønsker regjeringen hybridløsninger. Kravet foreslås ikke innført for hurtigbåter, da usikkerheten rundt kostnadene er for stor.
- Kravet om nullutslipp er positivt, men det bør også omfatte hurtigbåt, der vi allerede har demonstrert at det er teknisk mulig i prosjektet Fremtidens Hurtigbåt. Unntaket for ferger der det ikke er strømtilgang er unødvendig, for i disse tilfellene kan vi benytte hydrogen, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.
50 millioner til null- og lavutslippsfly
Regjeringen setter av 50 millioner kroner til å etablere Norge som testarena for null- og lavutslippsfly, fordelt på 9,2 millioner kroner til Luftfartstilsynet og 40,8 millioner kroner til Avinor. Dette er en oppfølging av Nasjonal Transportplan, der regjeringen har varslet en ramme på 1 milliard kroner.
- At det settes av konkrete midler, er i tråd med innspill fra Norsk Hydrogenforum, men her blir det viktig at beløpet økes betydelig i årene som kommer, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.
50 millioner til CBAM
EU er i gang med å innføre karbongrensejusteringsmekanismen (CBAM). Ordningen legger en avgift på visse importerte varer fra tredjeland, og skal motvirke karbonlekkasje. Forordningen skal tre i kraft fra 2026, og regjeringen setter av 50 millioner kroner til å delta i CBAM og øke kapasiteten blant annet i Tollvesenet som er tiltenkt en sentral rolle her.
- Vi har spilt inn hvor viktig dette regelverket er for hydrogennæringen. Det er positivt at det settes av midler til gjennomføring, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.
Nasjonal plan for å gjøre land- og ladestrøm, hydrogen, ammoniakk og andre grønne drivstoff tilgjengelig
I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 10 (2020–2021), «Grønnere og smartere», vedtok Stortinget i 2021 at regjeringen skulle lage en nasjonal plan for å gjøre land- ladestrøm, hydrogen, ammoniakk og andre grønne drivstoff tilgjengelig. Nå sier regjeringen at den vil «komme tilbake til Stortinget på egnet måte» i denne saken.
- Det er positivt at hydrogen og ammoniakk inngår i den nasjonale planen, men dette er et gammelt vedtak. Planen burde kommet mye før, så her må regjeringen få opp tempoet, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.
Grønn plattform får 823,5 millioner
Grønn plattform får 823,5 millioner til nye, treårige prosjekt i perioden 2025-2027. – Grønn plattform er en ordning for store, ambisiøse forskings- og innovasjonsprosjekter, og er et viktig tiltak for å sikre lønnsom og bærekraftig grønn omstilling. Regjeringen ønsker med dette å utløse flere og raskere investeringer fra bedriftene i grønne, bærekraftige løsninger og produkter og produkt, sier næringsminister Cecilie Myrseth i en pressemelding.
- Dette er bra. Hydrogenprosjekter har tidligere fått slik støtte, så vi må kunne forvente at det også vil skje fremover, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.
Klimasats videreføres i 2025 med 8,1 millioner kroner
Regjeringen foreslår å videreføre Klimasats i 2025, og det er en god omtale av flere tiltak som skal bidra til at flere kommuner og fylkeskommuner skal kunne fullføre sine Klimasats-prosjekter raskere, og at det sikres kvantifiserbare utslippskutt og omstilling i Norge.
- Det er gledelig å lese at regjeringen har ambisjoner om å videreføre Klimasats, som i tidligere år ikke har fått plass i budsjettforslaget. Men det gjenstår en jobb i høst, for 8,1 millioner kroner er for lite. Vi håper at dette forslaget er et oppspill til budsjettforhandlingene med SV og at dette er en post som SV, i likhet med tidligere år, ønsker å styrke, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.
Bedre analyser av kraftmarkedet
Energidepartementet foreslår 68 millioner kroner til digitalisering. 20 millioner kroner foreslås til forbedring av analyser og utvikling av kraftmarkedsmodeller. Målet med disse investeringene er raskere realisering av ny fornybar kraftproduksjon og utbygging av nytt strømnett.