«Mer av alt – raskere» er tittelen på Energikommisjonens rapport, som paradoksalt nok kommer nesten to måneder på overtid. NHFs generalsekretær Ingebjørg Telnes Wilhelmsen mener at kommisjonen har gjort et grundig arbeid, og er fornøyd med at det foreslås en rekke tiltak og anbefalinger som i sum skal bidra til et kraftoverskudd i Norge også i fremtiden. Flertallet i Energikommisjonen mener det bør settes mål om minst 20 TWh i energieffektivisering og minst 40 TWh i økt kraftproduksjon og innen 2030.
– Denne rapporten gir oss håp om at vi faktisk kan nå klimamålene, til tross for at vi i Norge så langt har oppnådd langt mindre utslippskutt enn planlagt. Skal vi nå målet må det legges opp til en langt mer ambisiøs utbygging av fornybar energi, slik at Norge både kan bygge ny grønn industri og videreutvikle den eksisterende. Kommisjonen har mange gode forslag i så måte, sier Wilhelmsen.
Hydrogen viktig for kraftsystemet
NHF har tidligere pekt på behovet for økt tempo i konsesjonsbehandlingen, og er glad for at kommisjonen gjør det samme. Kommisjonen foreslår en rekke tiltak for å redusere den lange behandlingstiden både for kraftproduksjon og nett, og at det iverksettes tiltak for økt nettkapasitet. Den peker også på at batterier og hydrogen vil kunne spille en viktig rolle for å balansere kraftsystemet.
Med høy kapasitetsutnyttelse på elektrolysører kan vi bygge en konkurransedyktig hydrogenindustri
– Jeg er glad for at Energikommisjonen anerkjenner at hydrogen vil bidra til økt fleksibilitet i energisystemet. Vannkraften har gitt Norge en unik mulighet til å balansere kraftsystemet. Framover kan overskuddsproduksjon fra sol- og vindkraft lagres i hydrogen, og kombinert med vannkraften gir det mulighet til høy kapasitetsutnyttelse på elektrolysører og dermed mer effektiv hydrogenproduksjon enn de fleste andre land i Europa. Dette må vi utnytte til å bygge en konkurransedyktig hydrogenindustri, sier Wilhelmsen.
– Myndigheter må ta en aktiv rolle
NHF har tidligere etterlyst en mer offensiv rolle fra norske myndigheter i de viktige prosessene som pågår i EU. Dette er også noe Energikommisjonen peker på i sin rapport.
– Vi ser dessverre altfor ofte at norske myndigheter er fraværende i fora hvor viktige energipolitiske beslutninger tas. Blant annet opplevde vi det i diskusjoner om TEN-E og planene for et rørnett i Nordsjø-korridoren. Jeg er helt enig med kommisjonen når den påpeker at norske myndigheter må ta en aktiv rolle i utviklingen av EUs regelverk og arbeide for at regelverket tar høyde for norske særtrekk. Nå er det tid for handling fra norske myndigheter – både på hjemmebane og i internasjonale fora, avslutter Telnes Wilhelmsen.