En krise som åpner for hydrogensatsing

Koronakrisen utløser en ekspansiv finanspolitikk som gir myndighetene en gyllen mulighet til å kneppe opp satsingen på det grønne skiftet.

23 mars 2020


Hydrogenbransjen i Norge har store forventninger til regjeringens nye hydrogenstrategi. Dette bildet er tatt under Hydrogenklyngens første samling i juni i fjor.

 

Regjeringen må benytte denne muligheten til å heve ambisjonsnivået. Norge har ikke råd til å legge seg lavere enn EUs Green Deal. Det vil være helt avgjørende for den fremtidige verdiskapingen i norsk næringsliv, mener konstituert generalsekretær Daniel Ras-Vidal i Norsk Hydrogenforum.

Han viser til at den internasjonal, grønne omstillingen går i et rasende tempo. Skal norske bedrifter klare å henge med, må myndighetene bruke skatt og insentiver til å fremme en kobling av lavere utslipp og industriutvikling. Det vil også være helt avgjørende for utviklingen av norsk hydrogenteknologi.

– Vi har industri langs flere sentrale hydrogenverdikjeder, store fornybare og fossile energiressurser, sterke teknologifortrinn – og kapital. I tillegg bobler det i næringslivet og forskningsmiljøene, påpeker han.

Et internasjonalt hurtigtog

– Vi har ingen tid å miste hvis norske bedrifter og næringsklynger skal ha mulighet til å henge med i den internasjonale hydrogenøkonomien. Dette toget går nå, understreker Daniel Ras-Vidal.

Han viser til at flere nye klynger som Hydrogenklyngen og Ocean HyWay Cluster, satser dedikert på å utvikle verdikjeder innen hydrogen i Norge og internasjonalt.

– I tillegg til vårt eget hjemmemarked, ser vi at det utvikles et enormt eksportmarked. Vi håper regjerningen nye hydrogenstrategi vil legge til rette for større og mer treffsikre bevilgninger, attraktive skatteendringer og grønne innkjøpskrav, slik at norsk bedrifter kan ta sterke posisjoner i den internasjonale hydrogenøkonomien som kommer.

NHF mener regjerningens hydrogenstrategi må gi utvetydelige føringer om at den skal følges opp med virkemidler og finansiering over statsbudsjettet – samt klare retningslinjer for Enova.

Trenger klar marsjordre

– Samtidig er det helt påkrevet at de statlige virkemidlene blir tilpasset markedsaktørene. Enova må få klarer instrukser fra Klima- og miljødepartementet (KLD). Det innebærer blant annet en langt større grad av differensiering knyttet til kompleksitet og kostnadsstruktur for ulike energiteknologier. Dette er spesielt viktig for nødvendig infrastruktur, påpeker han.

En slik differensiering må ta høyde for at kostnadsstrukturen for initiale investeringer i hydrogeninfrastruktur er høye, men blir lavere etter hvert. Den motsatte kostnadsstrukturen gjelder for batteriladeinfrastrukturen.

NHF er også opptatt av at fylkeskommunene må få økte tilskudd til investeringer i utslippsfri kollektivtransport, ente det gjelder ferger, hurtigbåter eller busser.