Regjeringen sier at den har store ambisjoner for utviklingen av en helhetlig verdikjede for hydrogen. Likevel har regjeringen sendt den norske hydrogensatsingen til utredning.
Utredningen skal ta for seg de viktigste fortrinnene og utfordringene knyttet til hydrogenproduksjon i Norge og muligheter for eksport. Den skal belyse ulike scenarier for den videre utviklingen av et hydrogenmarked, og vurdere behovet for å ta i bruk forsterkede virkemidler.
– Et avgjørende og utløsende virkemiddel vil være å innføre differansekontrakter for bruk av hydrogen. Det blir spennende å se hvilke grep regjeringen vil ta. Den endelige rapporten kommer i mars. Ut fra regjeringens tidligere uttalte ambisjoner om å satse på hydrogen, har bransjen store forventninger til en kraftfull satsing på hydrogen – når regjeringen legger fram sitt reviderte budsjett i mai, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.
Mer – men ikke nok – til Enova
Regjeringen vil øke overføringen til Enova med 500 millioner kroner i 2023, noe som gjør det mulig å styrke innsatsen på blant annet hydrogen i industrien, skipsfarten og landtransporten. NHF registrerer med glede at regjeringen påpeker at det er har vært en rivende utvikling innenfor hydrogen – og at det foreslås å bevilge mer penger til Enova.
– Det er bra. Men utfordringen vi står overfor er enorme. Norge skal kutte utslippene med 55 prosent i løpet av de neste syv årene. Det krever en rask iverksettelse av store, klimagassreduserende tiltak. Mange av disse tiltakene, som eksempelvis utslippskutt i industrien, vil kreve betydelig investeringer. Derfor må det legges enda mere penger på bordet til Enova, sier NHFs generalsekretær.
– Klimasats har vært en billig ordning for regjeringen som har gitt stor effekt, sier fylkesordfører Arne Thomassen i Agder. Foto: Jacob Buchard, Agder fylkeskommune
Feil å droppe Klimasats
Regjeringen påpeker at Klimasats har vært et vellykket virkemiddel for å fremme klimatiltak i kommuner og fylkeskommuner. Hurdalsplattformen tok da også til orde for å «Styrke ordningen med Klimasats for kommuner og fylkeskommuner.»
Fylkesordfører Arne Thomassen i Agder, som leder NHFs fylkesnettverk, stiller seg helt uforstående til at regjeringen ikke vil videreføre denne ordningen i 2023.
– Kommuner og fylkeskommuner har en viktig rolle i det grønne skiftet. Klimasats har gjort det mulig å finansiere en rekke prosjekter som har gitt effekt langt utover å kutte kommunenes egne klimagassutslipp. Dette har vært en billig ordning for regjeringen som har gitt stor effekt. Hvis den fjernes, frykter jeg at vi reduserer kommuner og fylkeskommuners mulighet til å være en drivkraft i det grønne skiftet. Det er det motsatte vi trenger nå, sier fylkesordfører Arne Thomassen.
Ingebjørg Telnes Wilhelmsen trekker også frem at Klimasats har vært en viktig ordning.
– Ordningen har gitt avgjørende bevilgninger til utslippsfrie hurtigbåter og gode klimaprosjekter, blant annet på hydrogen. Det gjøres en formidabel jobb i kommunene og fylkeskommune for å følge opp de nasjonale klimamålene. Da er der bare rett og rimelig at de settes i stand til å levere på dette oppdraget. Her håper jeg at Stortinget trår støttende til og gjeninnfører Klimasats påpeker hun.
– Det er veldig bra at NVE styrkes til neste år, sier NHFs generalsekretær, Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.
Raskere utbygging av fornybar energi
Regjeringen vil sette av 165 millioner kroner til å forsere utbyggingen av fornybar energi. Dette er helt i tråd med det NHF har spilt inn i flere høringsrunder, blant annet til Strømnettutvalget. Det er et stort behov for mer fornybar kraft inn i energisystemet for å sikre nok tilgjengelig energi, blant annet til produksjon av grønt hydrogen. En rekke prosjekter for hydrogenproduksjon er under utvikling. Med det forventer vi også et økende antall søknader knyttet til uttak av vann og nett-tilkopling.
– Derfor er det helt avgjørende at NVE får tilført tilstrekkelig ressurser til å håndtere det økte søknadspresset. Vi kan ikke leve med saksbehandlingstid på to-tre år, hvis vi skal ha mulighet til å nå klimamålene. Det er veldig bra at NVE styrkes til neste år. Denne posten må regjeringen også følge opp i årene som kommer, sier NHFs generalsekretær.
CO2-avgiften på rett vei
Regjeringen foreslår å øke CO2-avgiften med 21 prosent utover forventet prisstigning. Det betyr en økning fra dagens fra 766 kroner til 952 kroner per tonn i 2023. Det som forventet og i tråd med en videre opptrapping mot 2000 kroner i 2030.
– CO2-avgiften er et av de viktigste virkemidlene vi har i verktøykassen. NHF støtter forslaget og mener at regjeringen her er på riktig kurs, sier Wilhelmsen.
Omstilling til grønn eksport
Bevilgningene til Nysnø øker, som en del av en grønn nærings- og eksportomstillingspakke. Norge har som mål å bli en stor eksportør av rent hydrogen og hydrogenteknologi.
– Det et er godt grep av regjeringen å dreie virkemiddelapparatet mot prosjekter som får fart på lavutslippssamfunnet. NHF er positiv til at midlene til å fremme eksport økes, både til strategiske satsinger gjennom Nasjonalt eksportråd, konkrete tildelinger til oppfølgingen av «Hele Norge eksporterer» og til næringslivsaktiviteter ved utenriksstasjonene, sier NHFs kommunikasjons- og myndighetskontakt Tor Kristian Haldorsen.
NHF ser frem til etableringen av ny ordning som gir bedrifter mulighet til å få støtte til deltakelse på messer og felles næringsfremmeaktiviteter.