Høringsuttalelsen gjelder forslag fra Energidepartementet om å stille krav til modenhetsvurderinger. NHF stiller seg i hovedsak positiv til dette.
Det er imidlertid avgjørende at kriteriene knyttet til modenhetsvurderinger er objektive, ikke-diskriminerende og rettferdige for alle som søker. Ikke minst er det viktig å sikre at prosjekter med lang ledetid ikke blir forfordelt i konkurranse med mindre prosjekter som har færre milepæler før de kan betegnes som modne, skriver NHF i høringsuttalelsen.
NHF har kartlagt at totalt planlagt produksjonskapasitet er 7.746 megawatt (MW) i 2030 og 18.007 MW i 2040. Kun 1,5 prosent av planlagt produksjonskapasitet i 2030 har tatt investeringsbeslutning, nådd konstruksjonsfase eller kommet i drift. I løpet av det siste året har en rekke prosjekter utsatt å ta investeringsbeslutning. De viktigste årsakene til dette er kostnads- og renteøkninger, manglende reguleringer og behovet for bedre tilpassede virkemidler og støtteprogrammer. For flere av disse prosjektene har imidlertid også lange og omstendelige prosesser knyttet til tilknytning til nett vært, og er fremdeles, en flaskehals.
NHF mener at
- Det er svært viktig at store og komplekse hydrogenprosjekter ikke må «konkurrere» på samme vilkår som mindre prosjekter. Det er også viktig at ikke prosjekter med lang ledetid automatisk blir satt bakerst i køen.
- For å sikre at det brukes minst mulig skjønn fra nettselskapenes side, bør prosessen standardiseres mest mulig.
Formålet om å gjøre tilknytningsprosessen mer enhetlig, transparent og oversiktlig sikres bedre dersom modenhetsdato defineres som dato for innsendt dokumentasjon. - Departementet foreslår at nettselskapene selv kan fastsette hvilke krav som gjelder for at aktørene anses å oppfylle modenhetskriteriene. Det er ikke sikkert at dette vil bidra til å gjøre tilknytningsprosessen mer enhetlig, transparent og oversiktlig, som departementet påpeker er ett av formålene med forskriftsendringen.
- Det er viktig at ikke prosjekter med lang ledetid automatisk blir satt bakerst i køen.
En ytterligere operasjonalisering kan være nødvendig for å sikre at minimumskravene er tilstrekkelig objektive og ikke-diskriminerende.
NHF støtter prinsippet om at det stilles økende krav til modenhet gjennom tilknytningsprosessen. - Nettselskapene bør jevnlig vurdere aktørenes fremdrift, slik at ikke aktører som har utilstrekkelig fremdrift opptar kapasitet som kan tas i bruk av andre prosjekter.
NHF er enig i at nettselskapene bør ha en hjemmel for å trekke reservert kapasitet eller plass i kapasitetskø når prosjektet ikke er tilstrekkelig modent. Vi vil likevel påpeke at det kan være forhold som nettselskapet ikke er ansvarlig for, men som aktøren heller ikke kan holdes ansvarlig for. Det bør derfor presiseres at det er hva «aktørene er direkte eller indirekte ansvarlige for» som er avgjørende for en eventuell tilbaketrekning. - NHF mener at departementet bør vurdere på nytt om det bør settes en særskilt klagefrist, som RME opprinnelig foreslo. Ellers kan det oppstå uklarheter rundt hvem som har rett på reservert kapasitet om et nettselskap trekker tilbake kapasitet og gir dette til en annen aktør, samtidig som den opprinnelige aktøren får medhold i sin klage. Et alternativ kan også være at departementet vurderer om tilbaketrukket kapasitet ikke kan gis til andre aktører før relevante frister for klage eller tvisteløsninger er utløpt.