Tyngdepunktet i Europaparlamentet glir mot høyre
Etter valget i Europaparlamentet har de liberale og grønne mistet 42 seter i Europaparlamentet, samtidig som ytre høyre-fraksjonene «Konservative og reformister» og «Identitet og demokrati» har vunnet 13 ekstra seter. Konservative EPP øker med ni, og sosialdemokratene mister to seter. Den store vinneren er likevel den store gruppen av partier uten tilknytning til noen pan-europeisk fraksjon, som har økt antall seter med 38. Disse har nå totalt 100 seter, og utgjør 14 % av de 720 setene i Europaparlamentet.
Von der Leyens valg av støttepartier har betydning for hennes politiske plattform
Selv om sittende kommisjonspresident Ursula von der Leyen i utgangspunktet har flertall med støtte fra EPP, de liberale og sosialdemokratene, må hun regne med at det under det formelle valget av ny kommisjonspresident blir enkelte frafall blant disse partiene. Hvilken fraksjon de hittil ikke-tilknyttede partiene velger å knytte seg til i løpet av sommeren vil derfor ha betydning for den endelige kjøttvekten mellom partifraksjonene. Av samme grunn kan det også bli nødvendig for von der Leyen å søke støtte hos de grønne, på tross av at de gjorde et svært dårlig valg og at de ikke har hatt et særlig godt samarbeid tidligere.
Hvorvidt von der Leyen etter forhandlingene støtter seg på de grønne eller deler av ytre høyre vil derfor ha stor betydning for hvilken politisk plattform hun vil ende opp med de neste fem årene.
Teresa Ribera har vært ansvarlig minister for Spanias grønne omstilling siden 2018 og er blant favorittene til å ta en av postene som klima- eller energikommissær. Ribera er kjent som en besluttsom og effektiv politiker, og kan derfor bli en viktig drivkraft for å videreføre Europas grønne giv de neste fem årene.
Ny EU-kommisjon velges formelt i november
Valgresultatet kan også påvirke innflytelsen til enkelte medlemsland. Syv av EUs medlemsland har nå regjeringspartier fra ytre høyre eller ingen tilknytning. Med økt tilstedeværelse av disse partiene i Europaparlamentet, kan for eksempel land som Italia øke sin makt i Rådet. Polens stemme i Rådet kan også oftere bli avgjørende.
Det nye Europaparlamentet har sitt første konstitueringsmøte i løpet av sommeren, og formelt valg av ny kommisjon er i slutten av november.
Klar-for-55 består
De siste årene har EU levert en omfattende pakke av regler og initiativ som skal ta EU mot 55 % utslippsreduksjoner innen 2030. Denne pakken er nå til gjennomføring i medlemslandene, og er derfor i utgangspunktet ikke påvirket av valgresultatet.
Pakken inneholder en rekke nye hydrogenrelevante regler, som Norge som EØS-medlem fremover må implementere. Dette er svært viktig for å sikre at den norske hydrogennæringen skal kunne konkurrere på like vilkår som hydrogennæringen i resten av Europa.
Konsekvensen av manglende implementering er at norske hydrogenprodusenter og øvrig industri risikerer å miste kunder som trenger sikkerhet for at deres produkt er i henhold til EUs krav. Med tapte markedsmuligheter kan det også bli vanskeligere for Norge å nå klimamålene. I ytterste kosekvens kan både investeringer og arbeidsplasser forsvinne til andre land.
Norsk Hydrogenforum har ved flere anledninger påpekt hvor viktig det er at Norge etter flere års utsettelser endelig gjennomfører fornybardirektivet av 2018, slik at norske hydrogenprodusenter kan sertifisere sine produkter som fornybare (RFNBO).
Deltakelse i EUs unionsdatabase for fornybare og bærekraftige drivstoff er også helt avgjørende for å sikre at man ikke teller hydrogenbruk dobbelt, og for at norske flyselskap kan få godskrevet bruk av bærekraftige flydrivstoff (SAF) i EUs kvotesystem (ETS). Norsk maritim sektor ble innlemmet i ETS 1. januar 2024, og påvirkes både av disse reglene og FuelEU Maritime.
EU-kommisjonen skal presentere mer informasjon om hvordan fleksibilitetsmekanismene kan tas i bruk
Medlemslandene er i fornybardirektivet av 2023 pålagt å sikre at hydrogenbruk i industrien har en RFNBO-andel på minst 42 % i 2030 og 60 % i 2035. Samtidig åpner EU for å ta i bruk enkelte fleksibilitetsmekanismer som på forskjellige vis åpner for noe lavere RFNBO-andel. EU-kommisjonen skal presentere mer informasjon om hvordan fleksibilitetsmekanismene kan tas i bruk i løpet av sommeren, og denne vil også være viktig for å få en nærmere forståelse av hvordan industrikravet kan implementeres i Norge.
Regler og rammeverk for lavkarbon-hydrogen må på plass
Det gjenstående hullet i EUs hydrogenregelverk knytter seg til lavkarbon-hydrogen, som både blir viktig for å redusere kostnader og for å få den nødvendige skalaen som trengs for å gjøre store investeringer i rør- og lagringsinfrastruktur. Mens fornybart hydrogen inngår i EUs spesifikke mål for klimakutt i industri og transport, er regelverket foreløpig lite konkret rundt rollen lavkarbon-hydrogen vil spille. En viktig prioritering i den neste femårsperioden må derfor være å få på plass denne siste brikken i puslespillet.
Lavkarbon-hydrogen krever 70 % utslippsreduksjoner sammenlignet med fossilt
En rekke produksjonsmetoder kan defineres som lavkarbon, forutsatt at de oppnår minst 70 % utslippsreduksjoner sammenlignet med fossil, tilsvarende en øvre grense på 3,3 kgCO2e/kgH2. I tillegg til natur- og biogassreformering med CCS, kan lav- og høytemperatur elektrolyse, metansplitting (pyrolyse), hydrogen fra (resirkulerbart og ikke-resirkulerbart) avfall og hydrogen som biprodukt under visse forutsetninger komme under grensen som EU har satt.
Innen våren 2025 skal EU-kommisjonen som en del av den allerede vedtatte hydrogen- og avkarboniseringspakken presentere en delegert rettsakt med beskrivelse av metodologien som skal brukes for å kunne definere hydrogenet som lavkarbon.
Ifølge ryktebørsen skal den sittende EU-kommisjonen presentere denne allerede innen den nye sammensetningen av kommisærer tar over i slutten av november. I lys av at diskusjonene rundt definisjonen av fornybart hydrogen gikk flere år på overtid, frykter mange imidlertid en ny runde med forsinkelser.
Det er foreløpig uklart hvordan Europaparlamentsvalget vil påvirke politikken rundt lavkarbon-hydrogen. Med den nye sammensetningen av parlamentarikere er det likevel grunn til å tro at motstanden mot lavkarbon-løsninger er mindre kategorisk enn den tidligere har vært i enkelte partifraksjoner, og at det derfor i større grad åpnes for innfasing av disse.
Norske produsenter av lavkarbon-hydrogen vil levere med "ultra-lave" utslipp
Det er viktig at kravene for lavkarbon-hydrogen både krever høy CO2-fangstrate og lave metanutslipp, slik at rettsakten gir reelle utslippskutt. Dette vil være i norske interesser, da norske produsenter er tydelige på at de vil levere lavkarbon-hydrogen med «ultra-lave» utslipp.
For den norske hydrogensatsingen og utviklingen av verdikjeder for storskala eksport av hydrogen til Europa er det dessuten svært viktig at den delegerte rettsakten blir publisert så fort som mulig.
Norske myndigheter bør jobbe aktivt for at EUs hydrogenregelverk gir forutsigbare rammebetingelser for alle produksjonsteknologier som har svært lav CO2-intensitet og som kan gi betydelige utslippsreduksjoner, samt bidra til en rask oppskalering av infrastruktur og markedet for hydrogen.
Industriell konkurransekraft på alles lepper
Ifølge Letta-rapporten krever EUs omstilling innen klima og digitalisering 620 milliarder euro i årlige investeringer
Med Russlands fullskala invasjon av Ukraina og tiltakende handelskrig og proteksjonisme blir det stadig viktigere å sikre EUs suverenitet ved å sikre leveransekjeder og opprettholde lederskapet innen strategisk viktige klimateknologier. Det er ventet at Letta-rapporten, som kommer med konkrete råd om hvordan EU kan sikre sin konkurransekraft, blir en viktig inspirasjonskilde for EUs ledere i den neste femårsperioden.
Under den første auksjonen i den europeiske hydrogenbanken valgte en stor andel av de 134 budgiverne europeiske elektrolysører. Blant vinnerprosjektene var det derimot nesten bare kinesiske elektrolysører. Dette har skapt bekymring både i industrien og blant politikerne. Så lenge sentrale støtteordninger kun baseres på pris, risikerer man at de vinnende prosjektene tar i bruk billig utstyr produsert utenfor EU. Slik kan europeiske produsenter konsekvent tape terreng, på tross av at europeisk utstyr gjerne er den billigste løsningen om man tar hensyn til produktets totale levetid.
Allerede kommer det derfor krav fra flere hold om at EUs støtteordninger må forutsette at sentralt utstyr og komponenter produseres innenfor EU.
Som EØS-medlem regnes Norge i utgangspunktet som «innenfor» i denne sammenhengen, men vi ser stadig oftere tegn på at Norges markedstilgang ikke kan tas for gitt. Batteritollen i forbindelse med Brexit er et eksempel hvor Norge etter lang dialog med EU fremdeles regnes som tredjeland. Dersom Norge ikke gjennomfører Net Zero Industry Act, vil det heller ikke være sikkert at norsk hydrogenteknologi som elektrolysører, brenselceller og lagringstanker tas med i regnestykket når EU skal nå målet om at 40 % av strategiske nullutslippsteknologier produseres innenfor EUs grenser.
Norge risikerer å bli ansett som tredjeland
Kort oppsummert betyr dette at Norge risikerer å bli ansett som tredjeland dersom sentral industrilovgivning som Net Zero Industry Act ikke implementeres. Med tanke på at EU er Norges viktigste marked er dette alvorlig.
Samtidig er det viktig å påpeke at Norge har en åpen økonomi og har tjent godt på frihandel. Om EU fremover responderer på proteksjonistisk industripolitikk i Kina, USA og andre land med tilsvarende virkemidler, øker behovet for å ta prinsipielle diskusjoner rundt EUs industripolitiske tiltak og Norges bidrag til utviklingen og gjennomføringen av disse.
Likevel: klimakampen vedvarer
Selv om vi nå ser en dreining i retning industripolitikk, blir en av de første oppgavene til medlemslandene og det nye parlamentet å ta stilling til kommisjonens forslag om å redusere CO2-utslippene med 90 % innen 2040.
Hydrogenforbruket kan øke fra dagens 8 til 185 millioner tonn
Kommisjonens forslag innebærer at fossil energibruk reduseres med 80 % sammenlignet med 2021. Ifølge kommisjonens modelleringer innebærer det dessuten at hydrogenforbruket oppskaleres fra dagens åtte millioner tonn til 55-95 millioner tonn i 2040 og 185 millioner tonn i 2050.
Det vil definitivt bli lange dragkamper og tøffe diskusjoner om utslippsmålet for 2040. Men retningen er satt, og det blir stadig viktigere for Norge å delta i alle deler av EUs omfattende klima- og energipolitikk.