Foto: NHF | Paneldebatt med Kristin Halvorsen (CICERO), Stig Schjølset (Zero), Einar Vik Aarset (Kystverket), Håvard Wollan (Biokraft), Pia Farstad von Hall (Biogass Norge) og Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.

Hvordan få fart på grønn omstilling?

- Vi får av og til spørsmål om hvorfor vi skal bruke hydrogen. Da svarer vi industriutvikling, verdiskaping, nye arbeidsplasser, eksportinntekter, forsyningssikkerhet, fleksibilitet i energisystemet. Og den aller viktigste grunnen: Klima. Det sa Ingebjørg Telnes Wilhelmsen på arrangementet "Raskere grønn omstilling: Hvordan utløser vi det?" på Arendalsuka.

13 aug. 2024

Arrangørene var Biogass Norge, Zero, Norsk Hydrogenforum, Kystverket, Samfunnsbedriftene, NIBIO, Norske Havner og Biogass Oslofjord.

- Hydrogen vil bidra til å kutte utslipp i flere sektorer, og blir viktig for at vi skal nå klimamålene, poengterte Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.

- Vi er allerede godt i gang med å kutte utslipp i Norge. Myklebust Verft skal bygge to hydrogenferjer som skal gå over Vestfjorden. Avinor, Statkraft og SAS jobber sammen med Airbus for å etablere et testsenter for luftfart. Veidekke har produsert verdens første asfalt med hydrogen. Den første hydrogendrevne gravemaskinen er utviklet av Applied Hydrogen, og MAN skal levere 100 hydrogenlastebiler til Norge til neste år, sa hun.  
 
Produksjon av hydrogen er også i gang, blant annet på Stord, i Egersund og i Hellesylt, og det er tatt investeringsbeslutninger på anlegg i Kristiansand, Kongsberg og Glomfjord.   
 
Optimisme
- Det er optimisme i hydrogennæringen. Ifølge Multiconsult var det i 2022 ca. 950 som jobbet fulltid i næringen. En kartlegging fra Menon viser at hydrogenbedriftene selv anslår at det vil være ca. 5800 årsverk i næringen i 2030. Det er en 6-dobling, og det viser en fremtidsoptimisme.  
 
Dette stemmer godt med tallene i siste versjon av NHFs prosjektoversikt. Den gjelder offentlig kjente planlagte hydrogen- og ammoniakkprosjekter i Norge, og omhandler prosjekter innen produksjon, bruk, forskning og teknologiutvikling. Det har vært en stor økning i prosjekter det siste året, og det totale antallet er nå 212. Hele 82 kommuner er vertskap for prosjektene. Det er 75 prosjekter på produksjon og 52 på sluttbruk.  
 
Det er altså mange planlagte produksjonsprosjekter, men hvor langt har de kommet?

- 14 av 75 produksjonsprosjekter er enten i drift, under etablering eller har tatt investeringsbeslutning. Men, det viser seg at en rekke prosjekter dessverre har blitt forsinket og det er tatt investeringsbeslutning på kun 1,5 prosent av planlagt produksjonskapasitet i 2030.  

Flere barrierer
Det er mange utfordringer. NHFs medlemmer peker blant annet på prisøkninger globalt, usikkerhet rundt markedsutviklingen, usikkerhet rundt politikken og manglende virkemidler. Noen av barrierene er:

  • Tilgang på energi. Vi trenger raskt mer fornybar energiproduksjon til tradisjonell og ny industri. Fornybar hydrogenproduksjon representerer et svært fleksibelt kraftforbruk, som med riktige insentiver kan justeres opp og ned i takt med tilgjengelige energien og kapasitet i nettet.  
  • Kompetanse. Bransjen forventer som nevnt en stor vekst i antall arbeidsplasser. Det er behov for kompetanseheving og økt rekruttering, blant annet ingeniører, prosjektledere og operatører for drift av fabrikker og anlegg. Tiltak må igangsettes nå for å sikre at vi har hendene og hodene som skal gjennomføre de grønne energiprosjektene.
  • Implementering av EUs regelverk. Norge har et betydelig antall rettsakter fra EU som ikke er innarbeidet i norsk lovgivning. Hydrogennæringen må kunne konkurrere på like vilkår som andre land. Dersom vi ikke innfører EUs regelverk på klima- og energiområdet, er vi bekymret for at det går ut over investeringer, arbeidsplasser og utslippskutt i Norge.

Næringen er avhengig av tilrettelegging og drahjelp fra myndighetene for å få opp farten i omstillingen.

Ros til Enova, men ikke i helt mål
- Jeg vil berømme Enova for å ha kommet med gode virkemidler for hydrogen og ammoniakk på flere områder den siste tiden. Men vi er fortsatt ikke helt i mål, sa Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.

- Vi mener at Enovas budsjett må økes betydelig dersom de skal kunne støtte de tiltakene som er nødvendig for å nå klimamålene. Spesifikt ber NHF om at regjeringen over statsbudsjettet 2025 bevilger 1,5 mrd. kroner til programmet Industri 2050 øremerket til hydrogenprosjekter. Vi ber også om det i statsbudsjettet bevilges 1 milliard kroner for norsk deltakelse i den kommende auksjonen i den europeiske hydrogenbanken, sa hun.

-  Enova må gjøre sine programmer mer fleksible ved å åpne for produksjon av hydrogen til kjøpere fra flere sektorer og til nye næringer. I dag er programmene sektorrettet, men et produksjonsanlegg kan like gjerne levere til tungtransport som til industri.

- Når det gjelder tungtransport, mener vi at Enova må øke støttegraden for hydrogenstasjoner til 80 prosent og fjerne den øvre grensen på 10 millioner kroner, sa Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.  
 

Vi trenger mer fornybar energiproduksjon, mer kompetanse og implementering av EUs regelverk.

Ingebjørg Telnes Wilhelmsen