Kommisjonen slår fast at hydrogen vil spille en sentral rolle i avkarboniseringen av energisystemet i EU, spesielt i sektorer der elektrifisering ikke er et godt egnet alternativ. For å sikre et klart regelverk vil EU derfor vedta den delegerte rettsakten om lavkarbonhydrogen i 1. kvartal 2025.
- Det er bra at denne rettsakten nå kommer på plass. Det er viktig å få avklart rammeverket for selskapene som skal investere i produksjonsanleggene, og det vil kunne revitalisere drøftelsene om hydrogenrør fra Norge til Europa, sier Wilhelmsen.
Kommisjonen varsler ingen umiddelbar revisjon av den delegerte rettsakten for fornybart hydrogen, men de vil iverksette en studie av effektiviteten av rammeverket og eventuelle barrierer for oppskalering av fornybart hydrogen.
Varsler tredje utlysning i Hydrogenbanken med ramme på 1 milliard euro
En god nyhet er at kommisjonen bekrefter at den tredje utlysningen under Hydrogenbanken kommer allerede i 3. kvartal 2025. Den vil få opptil 1 milliard euro i budsjett, en kraftig økning fra de to første auksjonene. I tillegg oppfordres medlemslandene til å benytte seg av «Auction-as-a-Service, som innebærer at norske myndigheter kan sette av nasjonale midler til prosjekter som ikke når opp i auksjonen i EU.
- Hydrogenbanken er viktig, så dette er veldig gode nyheter, sier Wilhelmsen.
Så langt har Tyskland, Østerrike, Litauen og Spania satt av betydelige nasjonale midler. Hun håper at også Norge nå benytter denne muligheten.
NHF har bedt regjeringen om å sette av 1,5 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2026 til nasjonale prosjekter i den tredje auksjonen. Når EUs planer nå er så ambisiøse, og invitasjonen til landene er så tydelig, håper jeg regjeringen følger opp oppfordringen fra EU og NHF, sier hun.
En viktig ambisjon for EU er at en større andel av nullutslippsteknologier skal produseres i Europa. Dette har allerede kommet til utrykk, blant annet i den andre auksjonen i Hydrogenbanken, hvor det ble satt en grense for hvor stor del av teknologien i elektrolysører som kan ha sitt opphav i Kina. I Clean Industrial Deal følges dette ytterligere opp, og gjennom Industrial Decarbonisation Accelerator Act vil EU innføre kriterier som skal fremme motstandskraft og økt bærekraft.
Anskaffelsesreglene skjerpes
EU vil også innskjerpe regelverket for offentlige anskaffelser for at de i større grad skal hensynta krav til bærekraft og robusthet som er viktig for Europa. Kommisjonen vil dessuten gjøre tiltak for at private anskaffelser skal bidra på samme måte, blant annet ved å innføre produktmerking av industriprodukter som muliggjør at det kan gis insentiver eller skattlegging av produktene.
Wilhelmsen mener det er bra at EU i større grad vil benytte offentlige anskaffelser til å fremme markedsutviklingen.
- Dette er i tråd med hva norske myndigheter har gjort ved å kreve en miljøvekting på 30 prosent i offentlige anskaffelser. Vi ser likevel eksempler på at kravet ikke etterleves, så her bør norske myndigheter se på det som EU nå planlegger på dette området, sier hun.
Norge må med i det indre marked
Hun kommer også med en viktig advarsel til norske myndighetene i forbindelse med EUs planer:
- EU vil utvikle europeisk industri. Landene som ikke er med i EU er definert som tredjeland, noe vi blant annet ser i regelverket Net Zero Industry Act som hadde høringsfrist i forrige uke. Her risikerer norske bedrifter å falle utenfor EUs indre marked. Det vil være dramatisk for norsk hydrogennæring, så her ber vi regjeringen være årvåken og sikre at det ikke skjer, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.
