Norges lengste ferjesamband, Bodø-Moskenes, skal betjenes av hydrogendrevne ferjer, varsler samferdselsminister Knut Arild Hareide. Foto: Torbjørn Tandberg
– Bodø-Moskenes er Norges lengste ferjesamband og går over et svært krevende sjøområde. Elektriske ferjer vil ikke fungere godt nok på strekningen. Derfor har regjeringen bestemt at det neste anbudet skal forutsette bruk av hydrogenteknologi, sier Hareide.
Generalsekretær Ingebjørn Telnes Wilhelmsen i Norsk Hydrogenforum er glad for at de positive, politiske signalene hun tidligere har fått, nå blir fulgt opp med konkrete hydrogenprosjekter.
Trenger sterkt hjemmemarked
NHF har hatt god en dialog med myndighetene om å få hydrogenferjer på Vestfjorden i Nordland.
– Vi har formidlet at det er viktig for den norske hydrogenbransjen å få på plass et hjemmemarked. Regjeringen har svart opp dette – og gir nå et klart og tydelig signal til sterke norske selskaper om at de en fremtid i Norge, sier Wilhelmsen.
For å få ballen til å rulle, er det viktig at det igangsettes prosjekter av en viss størrelse, understreker hun.
– Vestfjorden er et slikt prosjekt. Det representerer ikke bare en ferjestrekning, men også et strategisk valg samtidig som EU og andre europeiske land også varsler en offensiv satsing.
Jubel i Glomfjord
En av bedriftene som har ventet på dette er Glomfjord Hydrogen. Selskapet har håpet på å få ferjesambandet på Vestfjorden som en mulig storkunde.
Det er ventet at disse ferjene vil ha et døgnbehov på nærmere 10 tonn hydrogen. Dersom bedriften får anbudet, vil den produsere hydrogen fra fornybar kraft i Glomfjord Industripark i Meløy.
Ingebjørn Telnes Wilhelmsen er opptatt av at hydrogenferjene også kan utløse muligheter for spennende lokal verdiskaping.
– For NHF er det viktig at norske hydrogenprosjekter understøtter lokal leverandørindustri. En fyllestasjon for hydrogenferjer kan også benyttes av landtransport. Glomfjord kan dermed bli et knutepunkt for flere hydrogenaktører, sier hun.
Bruker statens innkjøpsmakt
Samferdselsministeren er opptatt av å benytte den muligheten som offentlige innkjøp gir til å utvikle de beste løsningene for utslippsfrie ferjer.
– Norge er verdensledende på miljøteknologi i maritim næring og hydrogen er en løsning som vil håndtere de utfordrende forholdene på dette sambandet bra, sier Hareide som varslet er tett samarbeid med aktørene i markedet for å finne de beste og mest sikre løsningene.
Wilhelmsen er glad for at regjeringen vil benytte sin innkjøpsmakt, på samme måten som fylkeskommunene har gjort ved å gå i front med å legge til rette for utvikling av lav - og nullutslippsferjer.
– Fylkeskommunene har tatt en økonomisk belastning ved å være en tidlig bruker av ny teknologi. Det er derfor viktig at staten også bidrar med støtte til fylkeskommuner som investerer i drift av hydrogendrevne hurtigbåter og ferjer, sier NHFs generalsekretær.
Sikkerhet i høysetet
I 2021 starter driften av en hydrogenferje på sambandet Hjelmeland-Nesvik i Rogaland. Denne ferja er et resultat av en utviklingskontrakt der hydrogen benyttes på et fartøy for første gang.
Siden offentliggjøringen av denne kontrakten i 2017, har maritim næring, leverandører av hydrogen og norske og internasjonale sikkerhetseksperter jobbet intensivt med utvikling av sikker, maritim hydrogenteknologi.
– Det skal være trygt å ta ferje i Norge. Hydrogen er trygt når det håndteres rett. Det skal vi sørge for, lover samferdselsministeren som påpeker at det derfor kommer det til å være strenge sikkerhetskrav også i Vestfjorden-anbudet.
I drift fra 2024
Når det nye anbudet på ferjesambandet rv. 80 Bodø-Røst-Værøy-Moskenes lyses ut, må Statens vegvesen (som har ansvaret for anbudet) samarbeide med ferjeselskap, hydrogenleverandører og andre aktører for å få et best mulig grunnlag for anbudet.
Hareide varsler at det vil være krav om at ferjene også skal kunne drives med biodrivstoff og elektrisitet som en backupløsning.
Den endelige utlysningen er planlagt før jul, slik at kontrakter kan signeres før sommeren 2021. Oppstarten av hydrogendrift på ferjesambandet er 1. januar 2024, med en anbudsperiode som varer i 15 år. Det er fem år lenger enn dagens kontrakt og vil bidra til å redusere risikoen for tilbyderne.