På tross av at antallet hydrogenprosjekter øker i høyt tempo og en rekke land har satt ambisiøse mål for produksjon og bruk av hydrogen, advarer IEA i Global Hydrogen Review 2023 om manglende investeringsbeslutninger og utilstrekkelige tiltak for å nå myndighetenes ambisjoner.
- Nå må myndighetene gå fra ambisjon til handling
- Dette er et kraftig varsko om at myndighetene både i Norge og verden for øvrig må gå fra ambisjon til handling, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen, generalsekretær i Norsk Hydrogenforum.
Antall prosjekter øker, men få har tatt investeringsbeslutning
I 2022 ble det globalt tatt i bruk 95 millioner tonn hydrogen. Dette er en økning på tre prosent fra 2021. Kun 0,7 prosent av hydrogenet som ble tatt i bruk er produsert med svært lave eller ingen utslipp.
900 millioner tonn CO2 ble sluppet ut i 2022
Dette innebærer at over 900 millioner tonn CO2 ble sluppet ut i atmosfæren fra bruk av grått hydrogen i 2022. Det vil si hydrogen produsert basert på fossilt, uten bruk av karbonfangst og -lagring (CCS).
Antallet annonserte prosjekter for hydrogen med lave eller ingen utslipp har økt med 50 prosent fra tilsvarende rapport i 2022. Om alle disse prosjektene realiseres, kan årlig produksjon nå 38 millioner tonn i 2030. Av dette står grønt hydrogen for 27 millioner tonn, og blått for 10 millioner tonn.
Utfordringen er at kun fire prosent av de annonserte prosjektene har tatt endelig investeringsbeslutning.
Myndighetene gjør for lite
Ifølge IEA er altfor treg innføring og implementering av støtteordninger blant de viktigste årsakene til at investeringsbeslutningene trekker ut i tid. Verdens myndigheters samlede ambisjoner for hydrogen er 27-35 millioner tonn, men det er kun etablert tiltak som kan bidra til under halvparten av dette.
- Beskrivelsen stemmer med situasjonen i Norge
- Dette kommer ikke som noe sjokk, for denne beskrivelsen stemmer i stor grad med det som nå er situasjonen her i Norge. Utydelige ambisjoner koblet med usikkerhet rundt hvilke virkemidler som skal innføres og når de kommer, bidrar til uforutsigbarhet for våre medlemmer. Om ikke noe gjøres raskt, frykter vi at en rekke annonserte prosjekter av betydning for norsk industriutvikling og klima ikke vil nå investeringsbeslutning, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.
Totalt har 41 land etablert hydrogenstrategier, og hydrogen er sentralt på den globale, politiske dagsorden. På tross av dette står lav- og nullutslipps hydrogen i dag for mindre enn én prosent av global produksjon og bruk. Dette må 100-dobles innen 2030 om verden skal nå målet om netto null utslipp.
Hva må gjøres?
IEAs hovedanbefaling er å hurtig iverksette støtteordninger som bidrar til oppskalering av hydrogenproduksjon og -bruk, ikke minst ved å bidra til økt etterspørsel etter lav- og nullutslipps hydrogen.
- Så lenge prisen på fossilt er lavere enn hydrogen, er risikoavlastning nødvendig
- Her peker IEA på en helt sentral forutsetning for at vi skal klare å etablere en helhetlig verdikjede for hydrogen. Så lenge prisen på fossilt er lavere enn hydrogen, er risikoavlastning en forutsetning for at kunder og sluttbrukere av hydrogen skal kunne ta investeringsbeslutninger i en overgangsfase, og for at investorer skal kunne rettferdiggjøre investeringer i hydrogenrelaterte virksomheter og prosjekter. Stortinget har bedt regjeringen om å presentere en plan for differansekontrakter i 2023, og vi forventer at regjeringen følger IEAs anbefalinger i statsbudsjettet for 2024. Tiden for somling og utsettelser i påvente av utredninger er over, avslutter Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.