Foto: Klima- og miljødepartementet | Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Klimameldingen for lite ambisiøs  

Regjeringen er enig i at hydrogen blir viktig for å kutte utslipp, men de foreslår ikke et mål for utslippskutt i Norge, opptrapping av CO2-avgiften eller klima-strategisk bruk av offentlige anskaffelser. 

11 april 2025

Regjeringen har lansert stortingsmeldingen «På vei mot lavutslippssamfunnet». Klimameldingen staker ut kursen for klimapolitikken frem til 2035, men den ser også mot 2050. 
- For at Norge og verden skal nå de klimamålene vi har satt oss, må vi styrke klimapolitikken. Vi skal kutte utslipp, men også skape nye jobber og trygge arbeidsplasser på en rettferdig og inkluderende måte, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Kvotekjøp svekker innovasjon og næringsutvikling i Norge  

Imidlertid legger regjeringen opp til utslippskutt som i for stor grad baserer seg på kvotekjøp i utlandet. Det vil forsinke viktige nasjonale klimatiltak og svekke innovasjon og næringsutvikling i Norge, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen:

- Også Norge må bli et nullutslippssamfunn, så før eller senere må vi kutte utslipp hjemme. Hvis Norge klarer å etablere utslippsfrie verdikjeder tidlig, gir det oss et fortrinn og potensial for langsiktig inntjening og arbeidsplasser. Her har Norge betydelige komparative fortrinn innen produksjon av hydrogen, hydrogenteknologi og -kompetanse. 

Lite konkret rundt økning av CO2-avgiften

Regjeringen drøfter effekten av å fortsette en lineær økning av CO2-avgiften, som vil tilsvare 3400 kroner i 2035 (målt i 2025-kroner).  

- Men de sier ingenting om at dette er et konkret mål, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.  
- Prising av utslipp er det mest effektive virkemiddelet vi har. For hydrogennæringen er det avgjørende at kostnadsgapet mellom fossilt og hydrogen reduseres så raskt som mulig, og vi trenger en forutsigbar opptrappingsplan for CO2-avgiften. 

Løfter frem offentlige anskaffelser

Regjeringen vil legge bedre til rette for at klima- og miljøhensyn vektlegges i offentlige anskaffelser, blant annet på bakgrunn av Riksrevisjonens undersøkelse som viser at anskaffelsespraksisen ikke i stor nok grad bidrar til å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger. Her vil de blant annet styrke kompetansen om helhetlig anskaffelsespraksis og veiledningen under DFØ for økt andel grønne og innovative offentlige anskaffelser i 2025.  
 
-Det er veldig positivt at regjeringen ser at offentlige anskaffelser er et viktig verktøy for å øke tempoet i omstillingen, men de er lite konkrete, så her forventer vi at det kommer mer konkrete tiltak i Klimastatus og plan.  

Klimasats videreføres

Støtteordningen Klimasats videreføres til 2030. 

- Det er positivt, og noe vi har argumentert for gjennom flere år. Vi mener dette er en god og rimelig ordning som har utløst veldig mange gode klimatiltak i store deler av landet. Mange klimasatsprosjekter har dessuten bidratt til godt samarbeid mellom kommunale myndigheter og det lokale næringslivet, noe som er viktig for å styrke kompetansen og bidra til mer effektive prosesser i arbeidet med tilrettelegging og gjennomføring av grønne prosjekter, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen. 

Nullutslippssoner

I klimameldingen går det også frem at kommunene skal få mulighet til å etablere nullutslippssoner, det vil si avgrensede områder som er forbeholdt el- og hydrogenbiler, og stille utslippskrav til anleggsplasser.

- Det er positivt og på linje med innspill vi har gitt tidligere, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen. 

- Også Norge må bli et nullutslippssamfunn, så før eller senere må vi kutte utslipp hjemme. Hvis Norge klarer å etablere utslippsfrie verdikjeder tidlig, gir det oss et fortrinn og potensial for langsiktig inntjening og arbeidsplasser. Her har Norge betydelige komparative fortrinn innen produksjon av hydrogen, hydrogenteknologi og -kompetanse. 

Ingebjørg Telnes Wilhelmsen