Kronikk av
Ingebjørg Telnes Wilhelmsen, generalsekretær, Norsk Hydrogenforum
Øistein Schmidt Galaaen, direktør produksjon og bærekraft, Fornybar Norge
Se kronikken i Altinget.no.
De siste to årene har all industri opplevd kraftige kostnadsøkninger, og det inkluderer også havvind og hydrogen. Selv om det er noe usikkerhet om når, er det enighet om at global oppskalering av hydrogen og havvind vil gi betydelige kostnadsreduksjoner i årene fremover. NVE og andre problematiserer «kannibaliseringseffekter» for havvind. Det innebærer at mye vind i Nordsjøen gir høy kraftproduksjon mange steder på samme tid, noe som igjen presser strømprisene ned og truer lønnsomheten.
Oppskaleringen av disse teknologiene er kun i startfasen, og vi er ikke i tvil om at havvind og hydrogen vil være del av løsningen – både hver for seg og i samspill.
Den omstillingen vi er i gang med nå krever helhetlig tenkning der teknologier, infrastruktur og markedsmekanismer utfyller hverandre.
NVE anerkjenner i sin analyse av kraftmarkedet mot 2050 at hydrogen kan få en svært viktig rolle i energisystemet, og påpeker at behovet for fleksibilitet øker når stadig større andeler av den europeiske kraftmiksen er uregulerbare teknologier som vind og sol.
Hydrogenproduksjon kan nemlig justeres opp og ned. Når det er mye strømproduksjon fra havvind kan energien omdannes til hydrogen og benyttes som nullutslippsløsning i sektorer som industri og transport, eller lagres over lengre tid og i stor skala. Hydrogen kan med sin fleksibilitet bidra til optimalisert utnyttelse av vindkraft, redusert investeringsbehov i strømnett og økt forsyningssikkerhet og beredskap. Andre viktige løsninger er forbrukerfleksibilitet, nettinvesteringer og utnyttelse av flere teknologier og værsystemer.
Fleksibilitetsløsninger som hydrogen kan bidra til stabiliserte strømpriser i perioder der det for eksempel blåser over store deler av nordsjøbassenget. En oppskalering av begge vil derfor redusere risikoen for havvind knyttet til kannibalisering.
I Europa etableres nå regulatoriske og finansielle virkemidler for å kombinere utbygging av havvind med hydrogen. I land som Nederland, Tyskland, Belgia, Storbritannia og Frankrike jobbes det med å teste, demonstrere og skalere opp konsepter for offshore hydrogenproduksjon.
Slike initiativ utvikles ikke uten grunn. En nylig studie av det tyske Fraunhofer-instituttet IEE fant at offshore hydrogenproduksjon fra havvind kan spare det tyske energisystemet for 4 milliarder euro i året. Samtidig drøftes bruk av systemintegrasjon, for eksempel mellom energibærere, som konkurransevilkår i auksjoner for å incentivere løsninger med blant annet hydrogen.
Her kan norsk industri dra nytte av sine omfattende erfaringer fra offshore-industrien, og allerede er flere aktører i gang med å utvikle teknologi og konsepter for både flytende og bunnfast hydrogenproduksjon. Dette er løsninger som kan konkurrere i et globalt marked i kraftig vekst, men bare i Nordsjøen anslår DNV at potensialet for offshore hydrogenproduksjon kan være 300 TWh i 2050. EU har en ambisjon om 300 GW havvind i 2050.
Energilagring blir stadig viktigere, og også her er industrien i gang med konsepter for undervannslagring av hydrogen og ammoniakk, som kan gi betydelige arealbesparelser og økt sikkerhet. Disse løsningene blir ikke bare viktige i norske havner, men kan eksporteres til havner over hele verden.
Under toppmøtet i Odense 24. oktober gav energiministerne i Nordsjøsamarbeidet for energi en rekke anbefalinger til Europakommisjonen for å videreutvikle Nordsjøen som Europas energihub. Blant annet anbefaler de å fortsette utviklingen av hydrogen fra havvind og koordinere planlegging av infrastruktur som strømnett og rørledninger. I debatten om kannibalisering og havvind i Norge mister man perspektivet av at dette er en felleseuropeisk løsning som det arbeides intenst med. Hydrogen og havvind vil ikke alltid utvikles sammen, men det er en del av løsningen.
Skal Norge videreføre sin rolle som energinasjon i lavutslippssamfunnet, er det avgjørende at Norge tar del i denne utviklingen.
Konkret innebærer det at markedsaktørene gis mulighet til å videreutvikle sine konsepter i det norske hjemmemarkedet. Det er behov for infrastruktur og dedikerte områder for pilotering og testing, og Norge bør se utviklingen av havvind og hydrogen i sammenheng.
Havvind- og hydrogennæringen vil gjøre vårt for å lykkes i omstillingen, men vi er avhengige av modige politikere som tenker planmessig og langsiktig om hvordan Norge kan ta del i verdiskapingen som den nye offshorenæringen vil gi globalt.