Les hele kronikken her eller i Teknisk Ukeblad:
På Fornybar Norges årskonferanse i Bodø 17.-19. april vil bransjeforeningen Norsk Hydrogenforum, Celsa Nordic og GreenH snakke om hvordan vi kan bidra til et samfunn på nye energiformer. Hydrogen er en sentral klimaløsning som det satses stort på, både i Europa og globalt. For Norge og norske lokalsamfunn gir dette store muligheter for verdiskaping og arbeidsplasser.
Norge har unike komparative fortrinn som gjør at vi kan ta en ledende posisjon innen hydrogen, og det jobbes i dag med store og små prosjekter innen produksjon og bruk av hydrogen, forskning og utvikling, og demonstrasjon og oppskalering av teknologi i hele landet. McKinsey-rapporten Norge i morgen – Ti mulighetsnæringer for Norge fra 2022 estimerer en økning i omsetning fra rundt 2 milliarder kroner i dag til opp mot 71 milliarder kroner i begynnelsen av 2030-tallet. Om de mest optimistiske scenariene slår til, vil en satsing på hydrogen øke antall ansatte i næringen fra vel 1.000 i dag til 33.000.
Overgangen fra fossile brensler til hydrogen i industriprosesser er et av de aller viktigste klimatiltakene i årene fremover. Ifølge Miljødirektoratet kan dette tiltaket redusere CO2-utslippene med nærmere 1,5 millioner tonn CO2 årlig. Men hittil har de store investeringsbeslutningene uteblitt. Hydrogen er fremdeles for dyrt sammenlignet med fossile brensler, og det må målrettede tiltak til for å få fortgang i denne omstillingen.
Visjonen om bærekraftig stål realiseres ikke uten hydrogen
Stålprodusenten Celsa Nordic er et av selskapene som ønsker å lede an i utviklingen av sirkulære produksjonskjeder med hydrogen. I dag har selskapet 14 ganger lavere utslipp enn tradisjonell malmbasert stålproduksjon, fordi de bruker 100 prosent stålskrap som råmateriale, resirkulerer og gir det nytt liv i form av nytt armeringsstål til den nordiske bygge- og anleggsbransjen. Produksjonen er delt opp i to prosesser. I stålverket smeltes stålskrapet i en EAF-ovn drevet på fornybar vannkraft. Stålet går deretter videre til valseverket hvor det varmes i en ovn med fossile energikilder bestående av LNG, CO-gass og offshoreolje. Skal denne valseovnen bli fossilfri, er hydrogen den eneste mulige løsningen.
Store ringvirkninger ved tidlig satsing på hydrogen
GreenH skal produsere hydrogen fra elektrolyse og distribuere til industrielle sluttbrukere. Selskapet har fem annonserte prosjekter, og deres planlagte anlegg i Bodø er blitt valgt som leverandør av hydrogen til to ferjer som skal komme i drift på Vestfjordsambandet i 2025. Analyser av ringvirkningene viser at dette ene prosjektet kan utløse over 800 årsverk nasjonalt, og minst 320 lokale årsverk i Bodø og Salten-regionen. Prosjektet posisjonerer Bodø som en sentral hydrogenhub i nasjonal og internasjonal sammenheng, og skaper synergier mellom industrier og sektorer. For eksempel er Bodø aktuell som base for å teste ut hydrogenbaserte konsepter for luftfart.
Det må legges til rette for raskere innfasing av hydrogen i industrien
Utfordringen som hydrogenleverandørene står overfor er at kostnadene for å produsere, komprimere og distribuere hydrogenet er for høye sammenlignet med fossile alternativer. I en innledende fase er det derfor behov for målrettet støtte som kan gjøre de første investeringene lønnsomme, frem til CO2-prisen blir høy nok. Enova har etablert gode støtteprogrammer for utvikling av maritime hydrogenverdikjeder og bruk av hydrogen i tungtransporten. Enova har også etablert tiltak for å redusere utslippene fra industri, men det er usikkerhet knyttet til i hvilken grad de legger til rette for investeringer hydrogen. I den videre utviklingen av virkemidlene inn mot industri er det derfor viktig at det legges til rette for raskere innfasing av hydrogen i denne helt sentrale sektoren.
Det vil ikke bare ta oss ett skritt nærmere våre klimamål, men også gi verdiskaping og utvikling av nye grønne arbeidsplasser i hele landet.