Kronikk: - Norden må ta hydrogenlederskap

Kronikk av:
Tejs Laustsen Jensen, Brintbranchen  
Björn Aronsson, Vätgas Sverige  
Jón Björn Skúlason, Icelandic New Energy   
Ingebjørg Telnes Wilhelmsen, Norsk Hydrogenforum  
  
Norden har til sammen 28 millioner innbyggere og er med det Europas 10. største “land” i innbyggertall. Norden er også verdens 18. største økonomi, og Europas 7. største økonomi. På begynnelsen av 1990-tallet viste de nordiske landene vei og etablerte et felles elektrisitetsmarked, som har vært til inspirasjon for EU i deres energipolitikk. De nordiske landene er alle betydelige energiprodusenter, som gir svært gode muligheter for å produsere hydrogen med null eller svært lave utslipp. På den måten kan Norden både nå egne klimamål og samtidig bidra til omstillingen i resten av Europa.  
 
I Norge finnes det planer for produksjon av inntil 1,3 millioner tonn hydrogen, inklusiv derivater, eller nærmere 8.000 MW innen 2030. Med tilstrekkelig forutsigbart regulatorisk rammeverk kan Norge produsere 4,8 millioner tonn hydrogen, eller 18.000 MW, i 2040. Sverige kan produsere 5 GW til 2030 og 15 GW til 2035.   
 
Sammen er Norden derfor en betydelig bidragsyter i omstillingen til et lavutslippssamfunn, og vår felles visjon bør være å lede an i utviklingen av det globale hydrogenmarkedet. Denne stolte tradisjonen må vi nå bygge videre på. Storskala produksjon av fornybart og lavkarbon hydrogen vil gjøre omstillingen komplett og få de delene av energisystemet som ikke kan plugges til en stikkontakt elektrifisert direkte via hydrogen. Selv om de nordiske landene på langt nær har like store utslipp som industritunge land som Tyskland, er de likevel betydelige om vi legger sammen alle landenes utslipp i de tyngste sektorene industri, skipsfart og tungtransport.   
 
I Norge brukes ca. 225.000 tonn fossilt hydrogen i dag. Dette må erstattes med hydrogen produsert med null eller svært lave utslipp. I Danmark er det ca. 20.000 tonn, og i Sverige 200.000 tonn per år. I tillegg kommer ytterligere utslippsreduksjoner ved å erstatte kull og gass, for eksempel fra stål-, jern- eller aluminiumsindustrien. I Norge kan for eksempel hele 2 millioner tonn CO2 kuttes innen 2035 med bruk av hydrogen i industrielle prosesser. Om vi ikke får til dette, vil Norden ikke være i stand til å nå sine klimaforpliktelser, og Nordens industri vil miste sin konkurransekraft i et marked som i stadig større grad etterspør produkter med lavt fotavtrykk. Totalt hydrogenbehov kan komme opp i 600.000 tonn.  
 
Grensekryssende trafikk av gods er en betydelig kilde til utslipp. Vi samarbeider allerede i Norden om den konkrete implementeringen av hydrogen gjennom Nordic Innovation. Dette samarbeidet skal styrkes, slik at vi både forskningsmessig og fysisk kan knytte regionen tettere sammen. Våre energisystemer er allerede bundet sammen, så det naturlige neste skritt er å sikre at transporten mellom landene foregår utslippsfritt. Det handler om ytterligere energisamarbeid, infrastruktur og grensekryssende grønn transport.  
 
Norge har betydelig kompetanse innen elektrolyseteknologi, brenselceller, lagringstanker, karbonfangst, prosessteknologi og omstilling i maritim transport som kan konkurrere globalt.  Vi må samarbeide om å utvikle og oppskalere verdikjedene for hydrogen til gavn for hele Europa og resten av verden. Med en sterkere felles innsats for hydrogen kan vi fortsatt levere energi til verden, men denne gangen uten utslipp.  Det er behov for et tydelig lederskap i den grønne omstillingen, og vi i Norden bør ta det ansvaret. Vi kan lede an i fossilfri industri og transport og levere kunnskap og teknologi til andre land. Det er det behov for i en ustabil verden hvor energiforsyning og verdikjeder trues fra flere sider.   
 
Et grønt, internasjonalt lederskap krever også at vi selv går mer strategisk til verks i prioriteringen av grønt hydrogen og PtX. De nordiske landene må gå foran og vise resten av verden at det er mulig, og bidra til at EU opprettholder en ambisiøs klimapolitikk. Det innebærer også langsiktig og ambisiøs nasjonal politikk for å gi forutsigbarheten bedriftene trenger til å investere i produksjon og ta ny teknologi i bruk. Det er i dag etablert partnerskap både på politisk og industrinivå mellom flere av landene. Dette partnerskapet må intensiveres og fylles med innhold, og de nordiske landene må sikre at grensekryssende trafikk kan foregå utslippsfritt på hydrogen.  
 
Vi må gjøre Norden til et utstillingsvindu for grønn teknologi. Det er behov for flere investeringer, mer konkret samarbeid og en sterkere implementering av grønne løsninger. Vi skal ikke bare fortelle verden om mulighetene med hydrogen, vi må vise det. Vi må vise at tungtransport på tvers av landegrenser i krevende klimatiske forhold kan skje med hydrogen. Vi må vise at maritim sektor kan gå over på hydrogenbaserte produkter, og at e-fuels er både en bærekraftig og levedyktig løsning for luftfarten.  
 
Hvis vi skal kunne gå foran og skape muligheter, må vi sette teknologien ut i livet. Vårt sterke, nordiske samarbeid må skape et levende laboratorium som viser vei for resten av verden.