Årets H2 Value Chain-konferanse gikk av stabelen 16. november i Næringslivets hus. Her presenterte Menon Economics resultatene fra Norges første verdiskapingsanalyse for den norske hydrogenbransjen. Rapporten viser at hydrogennæringen går en lysende fremtid i møte, men peker også på noen sentrale barrierer som må løses for å realisere potensialet.
Norsk hydrogennæring har ambisiøse planer
I 2021 omsatte hydrogennæringen for 1,47 milliarder kroner. 990 millioner, eller 67 prosent av omsetningen, var eksport eller omsetning i utenlandske datterselskap. Videre sysselsatte næringen 815 årsverk. Høsten 2022 er det 59 hydrogen- og ammoniakkprosjekter under utvikling. En majoritet av disse er rettet inn mot produksjon av hydrogen eller ammoniakk.
Det er identifisert et produksjonsvolum på om lag 3 300 tonn hydrogen per dag, eller 1,2 millioner tonn i året. De seks identifiserte ammoniakkprosjektene vil ha en produksjon på rundt 5 200 tonn ammoniakk per dag, eller 1,8 millioner tonn per år. Total markedsverdi for disse prosjektene ligger mellom 30 og 60 milliarder kroner per år.
Det foreligger også planer for enkeltprosjekter av betydelig størrelse innen etablering eller utvidelse av utstyrsfabrikker. 32 prosjekter innen forbruk av hydrogen og ammoniakk er identifisert, hvorav flesteparten er i maritim sektor og industri.
Enorm vekst forventet frem mot 2030
Hydrogennæringen har store forventninger til egen omsetningsvekst de neste årene. I sum utgjør bransjens forventninger i 2030 5 800 årsverk og omsetning på 83 milliarder kroner, hvorav eksport og utenlandsomsetning er estimert til 61 milliarder kroner. Det europeiske markedet vil helt klart bli viktigst, men flere aktører ser også til Amerika og Asia. Totalt er det forventet investeringer frem mot 2030 på 98 milliarder kroner.
Hydrogennæringen vil videre oppnå verdiskaping per sysselsatt tilsvarende 3,6 millioner kroner. Sammenlignet med gjennomsnittet i norsk fastlandsindustri, som i 2021 var 1,085 millioner kroner, er dette altså svært høyt.
Betydelige barrierer
Rapporten peker imidlertid på noen barrierer som kan bremse eller hindre den forventede veksten. De viktigste barrierene er mangel på kompetent arbeidsstyrke, fraværende hydrogeninfrastruktur og manglende etterspørsel. Rapporten er tydelig på at det er behov for tydelige og langsiktige ambisjoner som oversettes til konkret politikk. I en panelsamtale om resultatene fra rapporten ble nettopp behovet for å øke regjeringens ambisjonsnivå og tydelighet påpekt.
– Norge vil snart være det eneste landet i Europa uten et produksjonsmål for hydrogen. Et konkret og ambisiøst mål vil bidra til forutsigbarhet og posisjonere Norge som et land å regne med. For næringen, som skal ta enorme investeringer i de nærmeste årene, vil det gi en trygghet å vite at regjeringen er med på laget, sa Ingebjørg Telnes Wilhelmsen, generalsekretær i Norsk Hydrogenforum.
– Vi har en strategi og et veikart, men ambisjonsnivået er for lavt og det mangler langsiktig støtte. Grønt industriløft anslår 60 milliarder kroner i risikoavlastning frem mot 2025, men med det statsbudsjettet for 2023 som er lagt fram må det investeres enorme summer i 2024 og 2025. Forhåpentligvis kan vi endelig få på plass differansekontrakter, fortsatte Wilhelmsen.
Under panelsamtalen ble også de betydelige eksportambisjonene diskutert. Den norske regjeringen har ambisjoner om å øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030.
– For å kunne eksportere må vi ha noe å selge, altså må vi ha hydrogen, hydrogenteknologi og relevant kompetanse som kan selges. Nøkkelen er derfor å etablere et hjemmemarked for hydrogen og ammoniakk. Under European Hydrogen Week var det mye snakk om import av hydrogen fra sør via Middelhavet, og under COP27 har EU etablert hydrogenavtaler med Kazakhstan, Egypt og Namibia. Men det er lite snakk om Norge. Det jeg ønsker meg til jul er derfor en sterkere posisjonering i dette landskapet, sa Wilhelmsen.
