– Dette er et veldig tydelig signal også til norske politikere om at vi nå må starte utbygging av hydrogenstasjoner også her i landet, sier NHFs generalsekretær, Ingebjørg Telnes Wilhelmsen, etter at EU-parlamentet vedtok forordningen om infrastruktur for alternative drivstoff.
EU-parlamentet stemte denne uken over forslaget til AFIR. og parlamentsmedlemmene viste at de har et stort ønske om at tungtransporten skal bli utslippsfri; Kravet er maksimalt 100 km mellom hydrogenstasjonene i TEN-T kjernenettverk, utvidet nettverk, samt at det etableres minst en stasjon i urbane strøk innen 2027. Nå skal EU-institusjonene forhandle om hva som blir de endelige kravene.
En lang prosess, men EU er på oppløpet
EU-kommisjonen la i juli 2021 fram et forslag til AFIR, som inneholder krav til infrastruktur for el, hydrogen og naturgass til landtransport, maritim transport og luftfart. For landtransporten var kommisjonens forslag en minste avstand på 150 km mellom stasjonene langs kjernenettverkt og utvidet nettverk, og at dette skulle være på plass innen 2030. Kartet til høyre viser hvilke veier som inngår i det utvidede TEN-T nettverket i Norge.
Det har vært en lang prosess fram mot avstemmingen i Parlamentet.
– Siden forslaget ble fremmet har det vært en hard kamp mellom medlemsland og innad i EU. Det var derfor knyttet stor spenning til parlamentets vedtak, sier Telnes Wilhelmsen.
Selv om regelverket ikke er endelig vedtatt mener hun at vedtaket har stor betydning.
– Den eneste måten å få fortgang i utviklingen, er å vedta planer for etablering av et nettverk av stasjoner. Jeg håper at Parlamentetsvedtak motiverer våre politikere til å gjøre det samme i neste års statsbudsjett, sier hun.
Infrastruktur er avgjørende for omstillingen
Jan Carsten Gjerløw leder H2 Truck-prosjektet hvor en rekke transportselskaper og vareeiere deltar med ambisjon om å få de første hydrogenlastebilene til Norge. Prosjektet er i tett kontakt med europeiske lastebilprodusenter som gjerne vil levere hydrogenlastebiler til Norge. Gjerløw mener imidlertid at transportørene står overfor vanskelige valg når de skal kjøpe lastebiler.
– Transportbransjen ønsker å bli utslippsfri, men er helt avhengig av forutsigbarhet og sikker tilgang til hydrogen som drivstoff. Jeg håper EU-parlamentets ambisjoner deles av norske politikere, og at det raskt etableres et konkurransebasert program i Enova for et nettverk av hydrogenstasjoner i Norge. Først da kan transportselskapene ta risikoen det er å investere i lastebilene, som i tidlig fase er langt dyrere enn diesellastebilene, sier han.
NHF og Zero deltar begge i H2 Truck-prosjektet og har lagt frem et forslag om støtte på 80 prosent til de første hydrogenstasjonene og tilsvarende støtte til innkjøp av de 500 første hydrogenlastebilene. Sverige har satt av 1,4 milliarder svenske kroner til etablering av lade- og fyllestasjoner for hydrogen, og har nylig innvilget 100 prosent investeringsstøtte til bygging av 13 hydrogenstasjoner som skal være i drift i løpet av 2023.
– Sverige overtar formannskapet i EU fra nyttår, og de signaliserer med dette at de vil sette fart på etablering av hydrogenstasjoner i Europa, sier generalsekretæren i NHF.
Hva skjer videre?
Det skal nå forhandles mellom de tre EU-institusjonene Kommisjonen, Rådet og Parlamentet for å komme fram til de endelige kravene for etablering av hydrogenstasjoner. Forhandlingene starter 27. oktober, og Norge er her bundet av EØS-avtalen, så reglene vil også gjelde i Norge.
Dette er vedtaket i EU-parlamentet:
EU-parlamentet vedtok kommisjonens forslag til AFIR med en rekke endringer. For hydrogen er den viktigste endringen som ble vedtatt som følger:
(Endringsforslag 150): To that end Member States shall ensure that by 31 December 2027 publicly accessible hydrogen refuelling stations with a minimum capacity of 2 t/day and equipped with at least a 700 bars dispenser are deployed with a maximum distance of 100 km in-between them along the TEN-T core and the TEN-T comprehensive network. Liquid hydrogen shall be made available at publicly accessible refuelling stations with a maximum distance of 400 km in-between them.
