Miljødirektoratet med ny rapport - hydrogen blir viktig i industriens grønne omstilling
– Miljødirektoratets rapport viser at hydrogen vil spille en betydelig rolle for å nå utslippsmålene i 2030, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen, generalsekretær i NHF. Hun håper analysen vil bidra til at enda flere viktige hydrogenprosjekter nå kan bli realisert.
I rapporten «Grønn omstilling – klimatiltaksanalyse for petroleum, industri og energiforsyning» beskriver Miljødirektoratet potensialet for utslippsreduksjoner i 2030. NHFs generalsekretær mener direktoratet har gjort et godt og viktig arbeid, og det er positivt å se at Miljødirektoratet peker på behovet for nye virkemidler for hydrogen. Analysen baserer seg på pågående prosjekter og annonserte muligheter som gir direkte utslippsreduksjoner i Norge. I landbasert industri og energiforsyning er det totale reduksjonspotensialet beregnet til 7.887.000 tonn CO2-ekvivalenter i 2030. Dersom alle tiltakene som er beskrevet i analysen gjennomføres, tilsvarer det en reduksjon på 78 prosent sammenlignet med 1990-nivå, altså godt over Norges mål om å redusere utslippene med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent i samme tidsrom.
Tiltakene som er vurdert er direkte elektrifisering, bruk av hydrogen, bruk av biomasse og karbonfangst og lagring (CCS). Analysen viser at det er behov for alle typer tiltak i ulike sektorer, og at CCS har det største potensialet. Wilhelmsen mener CCS-prosjektene også vil være med å drive utviklingen på hydrogen.
– Blått hydrogen gir potensial for utslippskutt og økt verdiskaping i Norge. Her trenger vi en velfungerende verdikjede for å håndtere CO2-en som fanges i reformeringsprosessen. Det er derfor viktig at Langskip og andre prosjekter koblet opp mot dette gjennomføres som planlagt, sier Wilhelmsen.
Viktige prosjekter er godt i gang
Det er stort potensial for å ta i bruk hydrogen for å oppnå utslippskutt i industrisektoren. Produksjon av mineralgjødsel, metallurgisk industri og petrokjemisk industri er segmenter med stort reduksjonspotensial. For eksempel kan utslippene fra Yaras produksjon av mineralgjødsel på Herøya i Porsgrunn reduseres med over 70 prosent, når Yara nå planlegger å produsere hydrogen ved elektrolyse i stedet for fossil gass. Reduksjonspotensialet er anslått til hele 800.000 tonn CO2-ekvivalenter i 2030.
– Herøya blir en av Norges spydspisser i hydrogensatsingen i industrien, sier Wilhelmsen. Her er det ambisiøse satsinger med stort reduksjonspotensial nasjonalt og stort overføringspotensial internasjonalt. Yara har produksjonsanlegg i flere land og når de lykkes med omstillingen på Herøya, kan tilsvarende tiltak gjennomføres andre steder.
Enova har en avgjørende rolle
Innen metallurgisk industri er to viktige prosjekter i gang. Tizir skal erstatte bruk av kull og koks som reduksjonsmiddel med hydrogen i sin produksjon av titandioksid. Nylig ble prosjektet godkjent som IPCEI-prosjekt og tildelt 261 millioner kroner fra Enova. Celsa skal erstatte fossil energi til varme med hydrogen i sin produksjon av armeringsstål, og fikk tidligere i år tildelt inntil 121 millioner kroner fra Enova. Til sammen er reduksjonspotensialet fra disse to bedriftene anslått til 240.000 tonn CO2-ekvivalenter.
– Disse prosjektene vil ha stor betydning for at Norge kan nå sine klimamål, men også for innfasing av viktig hydrogenteknologi, sier Wilhelmsen. I Tizir-prosjektet planlegges nye løsninger for lagring av hydrogen, og alle disse prosjektene vil gi økt kompetanse som kommer andre hydrogensatsinger til gode, sier Wilhelmsen.
Hun gir også ros til Enova for støtten de har gitt til prosjektene.
– Enovas støtte er helt avgjørende for at tiltakene kan gjennomføres
– Enovas støtte er helt avgjørende for at disse tiltakene kan gjennomføres, og prosjektene er gode eksempler på Enovas sentrale rolle i det grønne skiftet. Med de store klimautfordringene vi nå står overfor, , håper jeg Enova får økt sin ramme med minimum 1,5 milliarder kroner på neste års statsbudsjett, sier Wilhelmsen.
Flere barrierer – viktig å handle nå
Miljødirektoratet konkluderer med at det er mulig å nå utslippsmålene gjennom tiltak i de tre sektorene. I rapporten pekes det imidlertid på barrierer som kan hindre måloppnåelsen. Det pekes blant annet på merkostnaden med et tiltak sammenlignet med fossilt, tilgang på kapital og usikkerhet rundt fremtidig klimapolitikk, for eksempel hvor raskt CO2-avgiften vil øke.
– Teknologien er i stor grad moden, men for bruk i industrien kreves oppskalering for å redusere kostnadene. Det offentlige må derfor bidra med tilstrekkelig økonomisk støtte. Aktørene trenger en sikkerhet for at det vil lønne seg å bruke utslippsfri teknologi. Her mener vi i NHF at differansekontrakter er et virkemiddel som det haster å få på plass, sier Wilhelmsen.
– Det haster å få på plass differansekontrakter
– Vi har dessverre sett eksempler på at hydrogenprosjekter settes på vent på grunn av usikkerhet om det fremtidige markedet. Hvis vi skal ha mulighet til å nå målene i 2030 er det avgjørende at de rette insentivene etableres, sier Wilhelmsen.
Stort behov for ny kraftproduksjon
I rapporten har Miljødirektoratet også analysert behovet for ny elektrisk kraftproduksjon. Dersom alle tiltakene i analysen gjennomføres betyr den en økt etterspørsel etter kraft på opptil 24 TWh i 2030 sammenlignet med 2021, hvorav ca. 14 TWh kommer fra landbasert industri og ca. 10 TWh fra petroleumsindustrien. I tillegg kan det komme et økende behov for ca. 10 TWh til direkte elektrifisering og produksjon av lavutslippsdrivstoff til transportsektoren. For de nevnte prosjektene på Herøya er tilgang på kraft pekt på som en vesentlig barriere.
– Kraft er en viktig faktor i industriprosessene, og tilgjengelighet og pris for elektrisk kraft er derfor avgjørende for industribedriftenes konkurransedyktighet. Jeg er bekymret for at mangel på kraft blir en barriere for omstillingen i industrien, og her må vi ta grep raskt, sier Wilhelmsen. Hun mener at hydrogenproduksjon representerer et svært fleksibelt forbruk, som med riktige insentiver lett kan justeres opp og ned i takt med den til enhver tid tilgjengelige kapasitet i nettet og dermed medvirke til redusert behov for nettutbygging.
– Det er derfor helt avgjørende at den foreslåtte skattepakken fra regjeringen innrettes slik at det fremmer økt fornybar energiproduksjon, avslutter Wilhelmsen.
