I rapporten «Et 2035-bidrag som sikrer omstilling nasjonalt» mener Miljødirektoratet at Norge bør ha en ambisjon om å kutte klimagasser med minst 80 prosent innen 2035, blant annet ved hjelp av hydrogen, biogass og avfallshåndtering.
– Parisavtalen er tydelig på at industrialiserte land må gå foran, og vi mener at målet må være i størrelsesorden 80 prosent kutt i 2035 for at det skal regnes som en rettferdig del av globale reduksjoner, sier direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro.
Landene skal komme med forsterkede klimamål for perioden etter 2030. Miljødirektoratet har fått i oppdrag av Klima- og miljødepartementet å komme med det faglige grunnlaget for hvilke klimamål Norge bør ha.
– Det er viktig at alle land tar ansvar for egne utslipp. Norge har ikke tidligere meldt inn et mål som sier noe om hvor store deler av utslippskuttene som skal tas hjemme uten å kjøpe utslippsreduksjoner i andre land. Et slikt mål vil gi klare styringssignaler, bidra til nødvendig omstilling og er mulig å oppnå, sier Ellen Hambro.
I rapporten heter det at økning i CO2-avgift i 2030 (opp mot 2000 kroner per tonn CO2) er positivt, men ikke nok til å utløse nødvendige investeringer. Differansekontrakter er nevnt som et godt risikoavlastende tiltak.
- Dette er veldig god lesning! Det betyr mye for hydrogennæringen at Miljødirektoratet mener det er behov for å skru til CO2-avgiften ytterligere, og at differansekontrakter vil kunne ta oss raskere mot klimamålene, sier Telnes Wilhelmsen.
I rapporten heter det blant annet også:
- "Utrullingsvirkemidler bør gi forutsigbarhet og treffe bredt i et utslippssegment. Eksempler på virkemidler som kan bidra til utrulling av nye løsninger og teknologier er differansekontrakter, reguleringer og krav eller premiering i offentlige anskaffelser."
- Storstilt støtte til fornybar kraftproduksjon gjennom feed-in tariffer og differansekontrakter har økt EUs fornybarandel betydelig og muliggjort nedgangen i produksjon fra kvotepliktige kull- og gasskraftverk.
- For å redusere energikostnadene ved bruk av nye drivstoff, kan "energistøtte" slik som differansekontrakter rettet mot produsenter eller brukere av hydrogen eller ammoniakk være aktuelt.
I rapporten pekes det også på at norske aktører nå kan søke om støtte til hydrogenproduksjon fra EUs hydrogenbank i første auksjon, med frist 8. februar 2024. Her kan produsenter få fastprisbetaling per kg. produsert hydrogen i 10 år framover. Midlene vil fordeles til prosjekter med lavest behov for støtte.
Det verdt å merke seg at Miljødirektoratet deler NHFs bekymring om norske aktørers mulighet for å vinne frem i den første auksjonen:
- «Det er usikkert om prosjekter som vinner fram i denne konkurransen vil kunne tilby rimeligere hydrogenbaserte drivstoff til skip i Norge, fordi store prosjekter med industrielle produsenter av hydrogen til eget formål i EU trolig vil vinne fram», fremgår det av rapporten.