- Med et bredt spekter av virkemidler er det mulig å kutte utslippene med 64 prosent innen 2035, men da trenger vi forutsigbarhet. Vi har ikke tid til at aktørene sitter på gjerdet på grunn av usikkerhet i klimapolitikken. Klimautfordringene blir verre og verre, og det er et behov for et betydelig taktskifte i norsk klimapolitikk, sa miljødirektør Ellen Hambro da rapporten ble lansert.
Det er Miljødirektoratets oppgave å komme med årlige oppdateringer av kunnskapsgrunnlaget om klimatiltak. I rapporten viser Miljødirektoratet hvordan tiltakene de har utredet kan bidra til at norske EU-forpliktelser nås, og hvordan samarbeidet med EU samspiller med 2030-målet under Parisavtalen.
Det var klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen som mottok rapporten på vegne av regjeringen:
- Dette er et viktig og nyttig faggrunnlag, og regjeringen benytter det aktivt i utarbeidelse av grønn bok (red.anm.: klimastatus og plan). Rapporten gir viktig grunnlag for hvordan regjeringen vil forsterke virkemidlene for å skape nye muligheter for næringslivet og kutte utslipp i hele landet. Vi ser nå at interessen for klima er dalende, men dette er en maraton som skal skje hvert eneste år, sa han.
I rapporten heter det at Enovas nye støtteordninger blir viktige fram mot 2030 for å få etablert en fungerende verdikjede for hydrogenbaserte drivstoff i maritim sektor, og at rask oppskalering er nødvendig.
- Dette er musikk i mine ører. Forutsigbarhet er avgjørende, og det er derfor NHF anmoder om at Enova allerede nå signaliserer at det vil komme flere utlysninger om hydrogenproduksjon til maritim sektor, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.
«For å oppnå utslippsreduksjoner i maritimt er det nødvendig å sikre at skipene faktisk etterspør drivstoffene de er stand til å bruke, gjennom krav eller økonomiske virkemidler», heter det i rapporten.
- Dette er veldig riktig og bra, og det er viktig at myndighetene avklarer når det vil innføres utslippskrav for de ulike skipssegmentene, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.
«Etablering av produksjonsanlegg for fornybart og lavkarbon hydrogen og ammoniakk er nødvendig for at rederier som investerer i nullutslippsskip skal få tilgang til drivstoff. Produksjonen av fornybart hydrogen er kraftkrevende, men økt virkningsgrad i elektrolysører kan på sikt redusere energitapet noe. Fra hydrogenproduksjon kan det også være overskuddsvarme eller oksygen som kan ha en verdi og som kan gi noe reduserte produksjonskostnader», står det i rapporten.
- Dette er en god virkelighetsbeskrivelse. Det gjøres nå et imponerende arbeid både ved norske forskningsinstitusjoner for å utvikle neste generasjons elektrolysører, og vi bør forvente betydelig innovasjon i årene som kommer. Det er også positivt at Miljødirektoratet inkluderer lavkarbon hydrogen. Hittil har diskusjonen om lavkarbon hydrogen stort sett dreid seg om eksport, og mange har i liten grad forstått at lavkarbon hydrogen også vil gi utslippskutt i Norge, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.
Miljødirektoratet viser til at 2024 er det varmeste året som noen gang er registrert, og at norske utslipp kun har falt med 9 prosent siden 1990. Danmark og Sverige har kuttet med henholdsvis 41 og 36 prosent i samme periode.
Ifølge Miljødirektoratet er de ti viktigste tiltakene for utslippskutt mot 2035:
CCS på industrianlegg
Kosthold i tråd med kostrådene
Elektrifisering i petroleumssektoren
Økt bruk av biomasse i industriprosesser
Alle nye lastebiler er nullutslipp
Fangst og lagring av CO» fra omgivelsesluft
CCS på avfallsforbrenningsanlegg
Grønt hydrogen i industriprosesser
Konvertering fra fossil fyring i industrien
Hydrogenbaserte drivstoff i sjøfarten
Les rapporten her: "Klimatiltak i Norge: Kunnskapsgrunnlag 2025".
