Tre styreledere og to generalsekretærer, f.v. Vegard Frihammer, Steffen Møller-Holst, Bjørn Simonsen, Christopher Kloed og Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.
Christopher Kloed, NHFs aller første styreleder, var en selvskreven æresgjes, under den høytidelige jubileumsfeiringen på Grand Hotel i Oslo, 25. november. Han er imponert over den fremgangen NHF har hatt de siste årene.
– Dere er blitt flinke, har et bra grep, riktig fokus og er på stø kurs, så det er bare å fortsette langs den samme linjen. Og så er det er blitt veldig mange nye ansikter å se. Heldigvis kjenner jeg igjen en del gamle travere, smiler han.
At konferansen har Statkraft og Equinor som hovedsponsorer tar han som et sikkert tegn på at NHF er blitt en viktig næringsaktør.
Et lovende energieventyr
Stortingspolitikere, sentrale myndighetspersoner og gode samarbeidspartnere var invitert med til den gedigne jubileumskonferansen på Grand. Tidligere generalsekretær i NHF, nå adm. direktør i Saga Pure, Bjørn Simonsen sørget for en lett, smidig og stilfull avvikling av arrangementet.
Etter et tilbakeblikk på 25 års arbeid for å løfte fram det enorme næringspotensialet i hydrogen, rettet forsamlingen blikket mot fremtidens mål – og hva som kreves av politiske grep i dag, for å kunne nå målene om å redusere karbonutslippene.
Til tross for en litt ulik tilnærming til de politiske grepene, var det blant politikerne stor enighet om behovet for å satse på hydrogen, f.v. debattleder Heikki Holmås, Arne Haabeth (MDG), Birgit Oline Kjerstad (SV), Siv Mossleth (SP), Terje Aasland (AP), Lene Westgard-Halle (H) og Ola Elvestuen (V).
Under ledelse av Heikki Holmås ble forsamlingen servert en oppklarende politisk debatt, der det var bred enighet om at hydrogen kan bli et nytt, norsk industrieventyr – dersom vi klarer å få på plass et godt offentlig-privat samarbeid.
Etterlyser «en bråte med millioner»
For Kloed er det likevel ikke nok med fagre ord. Norge vil ikke klare å bli en ledende hydrogennasjon dersom politikerne ikke er villige til å ta i bruk sterkere virkemidler enn i dag, hevder han.
– Industriaktørene er klare, og vi har mange industristeder som er godt egnet til å ta i bruk hydrogen. Maritim sektor og tungtransport er også ideelle satsingsområdet, mener hydrogen-nestoren.
– Hva som skjer i bygget bak meg vil være helt avgjørende for at vi skal få fart på hydrogensatsingen i Norge, sier Christopher Kloed, NHFs første styreleder.
Christopher Kloed etterlyser en helhjertet satsing fra myndighetene: – De må tørre og trå til og sette av en bråte med millioner til å bygge opp infrastruktur. Vi burde fått på plass 50 fyllestasjoner til å betjene tungtransporten, slik at transportørene kan kjøpe hydrogenlastebiler i trygg forvissning om at de vil få rikelig tilgang på drivstoff. Det er ikke noe å vente med. Teknologien er blitt hyllevare – og kostnaden er bare en brøkdel av det politikerne har brukt på utrullingen av batteribiler.
Biler som demonstrasjonsarena
Hydrogenforkjemperen Kloed tror personbiler med batteri vil være tilstrekkelig for de aller fleste, i fremtiden.
– Men hydrogen er nødvendig for drosjer, utrykningskjøretøy og tyngre kjøretøy som er avhengig av være i kontinuerlig drift, uten å stå i ladekø.
At bilprodusentene har fått laget hydrogendrevne personbiler egnet til vanlig bruk, har uansett vært viktig for å vise hvor enkelt og praktisk det er å kjøre med hydrogen.
Kraftig oppskalert forening
Christopher Kloed ble valgt som formann under NHFs konstituerende møte hos Institutt for energiteknikk på Kjeller, 16. september 1996. Foreningens budsjett var så vidt nok til å holde liv i et deltidssekretariat hos Høgskolen i Agder. NHF hadde 11 medlemmer. Nå er det 73.
– Vi laget newsletter og holdt medlemsmøter – først i Hydrobygget i Bygdøy allé, deretter på Lysaker, og etter hvert også hos DNV og IFE. Det var viktig for oss å spre det glade budskap. Vi hadde også kontakt med Miljøverndepartementet, der vi etter hvert fikk litt økonomisk støtte. Gjennom medlemmer i foreningen hadde vi også direkte kontakt til Olje- og energidepartementet, forteller han.
I dag fremstår NHF med en helt annen og betydningsfull tyngde, med bred myndighetskontakt og nærhet til de politiske prosessene.
– Politikerkontakten er helt avgjørende. Men det er fortsatt en utfordring å få media til å vie større oppmerksomhet og mer tid på hydrogen, sier Christopher Kloed.
God klimabusiness
Etter at Hydro la ned hydrogenfabrikken på Vemork, ble hydrogenkompetansen videreført og teknologien utviklet videre i Norsk Hydro Elektrolysører. Kloed ble hentet inn som adm. direktør. Han måtte se etter muligheter for å utvikle nye marker for elektrolysører, og var sentral i utviklingen av hydrogenanlegget på Utsira og etableringen av «hydrogenveien» mellom Oslo og Stavanger.
– Vi tok inn seks Priuser som var bygd om til hydrogenbiler i USA, for å vise norske myndigheter at dette var en farbar vei, forteller Kloed, som selv dro til California for å sikre Prius-avtalen.
Hydrogenbilene måtte ha fyllestasjoner, som kunne drives av norske elektrolysører.
– For min del handlet dette først og fremst om business, men jeg passet alltid på å fortelle om hydrogenets klimafordeler – fordi jeg visste det var et godt salgsargument.
I dag er fordelen av å erstatte karbondrivstoff med hydrogen mye mer enn et salgsargument. Hydrogen er i ferd med å bli den universelle, klimaoptimale energiløsningen.