Daglig leder Jan Carsten Gjerløw i Evig Grønn ser fram til å få flere hydrogenlastebiler på norske veier. Her avbildet med en hydrogenlastebil hos ASKO.
Tekst: Lill-Torunn Kilde, Evig Grønn
Vi har allerede verdensrekorden i elbilhandel. Nå er det tungtransporten sin tur til å gå over til nullutslipp. Igjen kan Norge trekke fram ren vannkraft som suksessfaktor. Med ren elektrisk strøm kan vi produsere grønt hydrogen til de lastebilene som skal gå lengst og frakte tyngst.
Stor bredde i utvalget
Prosjektet H2 Truck samlet tirsdag over 100 deltakere fra hele verdikjeden til webinar der verdens ledende lastebilprodusenter fikk presentere sine hydrogenlastebiler for et norsk marked. Dette var en unik mulighet for norske transportører og norske vareeiere til å få en oversikt over hva som faktisk finnes av utslippsfrie kjøretøy, fra bybaserte varebiler til langdistanse kjøretøy på over 40 tonn. Deltakerne fikk presentert siste nytt fra Quantron AG, Scania, Volvo, Hyundai og Mercedes-Benz.
– Vi ønsket å vise hvilke kjøretøy som er på markedet, hvilke som kommer, hvilke egenskaper de har og hvordan norske virksomheter kan få tak i hydrogenlastebilene, sier daglig leder Jan Carsten Gjerløw i Evig Grønn, som leder prosjektet H2 Truck.
Lastebilene er i drift
Med miljøkravene hengende over seg, må også lastebilprodusentene over i det grønne skiftet. De fleste har som mål å produsere kun utslippsfrie kjøretøy innen 2030.
Scania og Hyundai har i dag hydrogenlastebiler i drift i Europa. Hyundai har så langt levert 47 hydrogenlastebiler i Sveits, og skal fra i år produsere 2.000 årlig. I Norge er det foreløpig kun ASKO som har skaffet egne hydrogenlastebiler. De er fra Scania, som nå skal levere hydrogenlastebiler på forespørsel, med 2 års leveringstid.
Felles for produsentene er at de deler inn markedet i ulike segmenter, der batterielektriske varebiler og mindre lastebiler i hovedsak betjener byer, tettsteder og regioner, mens hydrogenteknologien settes inn i de tyngre lastebilene som skal kjøre langt. I tillegg kan hydrogenlastebilene bli å foretrekke der sjåførene jobber skift og ikke har tid til å lade, da hydrogenlastebilene fylles på 15 minutter. En batterielektrisk lastebil veier også mer enn en hydrogenlastebil, noe som går ut over nyttelasten.
Også renovasjonsbransjen vurderer nå hydrogenlastebiler.
– Hydrogenlastebilene er stillegående og slipper ikke ut eksos. Det er gode egenskaper for renovasjonsbiler som kjører i byer og boligstrøk, sier Gjerløw.
Mangler politiske insentiver
For å få flere hydrogenlastebiler til Norge er likevel ikke ren elektrisk kraft og grønt hydrogen nok. Hele økosystemet rundt lastebilene må på plass. Beat Hirschi, CEO i Hyundai Hydrogen Mobility, sammenliknet modellen man lykkes med i Sveits med den modellen H2 Truck nå utarbeider i Norge. Her har Evig Grønn satt sammen prosjektet med produsenter av hydrogen, brukere og stasjoner. I Sveits fikk man også politikerne med på laget for å gjøre investeringene lønnsomme. Blant annet har utslippsfrie lastebiler fritak for de svært høye veiavgiftene. I Tyskland stiller myndighetene opp med tilskudd på inntil 80 prosent av merkostnadene for hydrogenlastebilene og infrastrukturen.
– Produksjon av grønt hydrogen er et konkurransefortrinn vi har her i Norge, som mange andre land misunner oss. Men vi mangler fortsatt klare politiske insentiver for å lykkes med hydrogenbilsatsningen, sier Gjerløw.
Han får støtte av Norsk Hydrogenforum.
– Hvis vi vil at lastebilprodusentene skal satse på Norge, må vi vise at vi har infrastrukturen klar. Vi må være villige til å bruke offentlige midler for å støtte opp om den første markedsintroduksjonen. Dette vil vi følge opp direkte både overfor Enova og politiske myndigheter, sier generalsekretær Ingebjørg Telnes Wilhelmsen i NHF.