For NHF har det vært en prioritert oppgave å sørge for at Norge blir godt posisjonert i IPCEI-fellesskapet. IPCEI er en engelsk forkortelse for «Viktige prosjekter med stor felleseuropeisk interesse».
I dette samarbeidet har Norge særlige fortrinn med sine enorme energi- og naturressurser, både innen fornybar energi, olje og gass, samt mulighet for CO2-lagring. Med våre ledende forsknings- og industrimiljøer innen hydrogen, er Norge også en sentral teknologileverandør.
EU-kommisjonen har godkjent at det gis over 52 milliarder kroner i støtte til nye, hydrogenrelaterte IPCEI-prosjekter
Drøye 50 milliarder kroner i prosjektstøtte
EU-kommisjonen har godkjent en statsstøtte på over 52 milliarder kroner (5,2 milliarder euro) til nye hydrogenrelaterte IPCEI-prosjekter som bidrar til å redusere avhengigheten av naturgass og akselerere hydrogenøkonomien. IPCEI-finansieringen er forventet å utløse ytterligere 70 milliarder kroner i private investeringer.
– Disse prosjektene er perfekt timet opp mot våre bestrebelser om å redusere Europas avhengighet av fossilt brensel, sier Jorgo Chatzimarkakis som leder Hydrogen Europe.
Den nye IPCEI-satsingen gir støtte til to hovedområder:
Hydrogenrelatert infrastruktur, som omfatter storskala elektrolysører på totalt 3,5 GW med en årsproduksjon på 340 000 tonn hydrogen, samt infrastruktur for produksjon, lagring, og transport av fornybart og lavkarbonhydrogen.
Innovative teknologier, for integrering av hydrogen i industrielle prosesser, i sektorer som stål, sement og glass.
Tok vi for lite Møllers tran?
Med fasiten i hånd – etter at det nå er gitt europeisk statsstøtte til 35 prosjekter – melder spørsmålet seg om vi i Norge har vært litt for beskjedne.
– Hver deltakerland har i gjennomsnitt fått godkjent 2,69 prosjekter, så Norge kommer ikke så fryktelig galt ut med sine to. Likevel tør jeg påstå at Norge – med sine mange komparative fortrinn – kunne ha meldt inn flere prosjekter, sier NHFs generalsekretær Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.
De norske prosjektene som har fått Enova-støtte godkjent av ESA er:
- 482 millioner kroner til Horisont Energis anlegg for utslippsfri ammoniakk (Barents Blue)
- 261 millioner kroner til Tizir Titanium&Iron for å erstatte kull med hydrogen
– De to prosjektene er særdeles innovative. De er også viktige i en felles europeisk verdikjede, påpeker Nils Kristian Nakstad, administrerende direktør i Enova.
Han får full støtte av klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap): – De viser også på en god måte hvordan Enova fungerer som fødselshjelp for å få ny klimavennlig teknologi ut i markedet, sier han.
