Foto: Wikimedia Commons | EU-flagg

Ny hydrogenveileder fra Enova

Enova har publisert en ny veileder for hydrogen med utgangspunkt i EUs andre fornybardirektiv, som angir hva som kan defineres som fornybart hydrogen i EU. Den er viktig også for norske aktører som må verifisere at hydrogenet de produserer er fornybart, noe som er nødvendig for å få markedsadgang i EU. 

14 juni 2024

«Veileder til regler for kraft for «fornybarhydrogenproduksjon RFNBO hydrogen» forholder seg til EUs andre fornybardirektiv (Directive EU 2018/2001) med tilhørende to delegerte rettsakter (Commission Delegated Regulation (EU) 2023/1184 og 2023/1185), som angir krav om hva som kan defineres som «fornybart hydrogen» i EU, eller «renewable liquid and gaseous transport fuels of non-biological origin», forkortet RFNBO.  
 
EU-reglene omfatter blant annet:

  • kravene som må tilfredsstilles for at kraften for produksjon av RFNBO-er skal regnes som fornybar
  • krav til reduksjoner av klimagassutslipp for såkalte «resirkulerte karbondrivstoff/recycled carbon fuels» (RCF-er) sammenliknet med konvensjonelle karbondrivstoff, og metodologi for beregning av utslippsreduksjoner fra RFBNO-er og RCF-er.

Gjennom å sikre at man oppfyller RFNBO-kravene kan man verifisere at produsert hydrogen er fornybart og teller opp mot kravene i fornybardirektivet. Det kan gi markedsadgang til markeder i EU. Reglene er derfor viktige for norske hydrogenaktører som søker støtte til hydrogenproduksjon.   
 
Slik oppsummerer Enova betydningen av regelverket for norske aktører:

  1. Så lenge fornybarandelen i brutto strømforbruk overordnet for Norge er 100 % eller høyere, kan all kraft fra nettet regnes som fornybar, og dermed også alt hydrogen som produseres gjennom året. Fornybarandelen fra året to år før produksjonsåret skal legges til grunn.
  2. Om fornybarandelen i brutto strømforbruk faller under 100 % for Norge, vil man fremdeles kunne være i overenstemmelse med regelverket for alt produsert hydrogen gitt at fornybarandelen i budsonen/prisområdet for kraft var over 90 % ett av de siste fem årene. I et slikt tilfelle kan hydrogenprodusenten produsere hydrogen med strøm fra nettet like stor andel av timene gjennom året som fornybarandelen året i forveien, og fremdeles telle hele produksjonen som fornybart hydrogen.  
  3. Om fornybarandelen i brutto strømforbruk i en budsone er under 90 %, eller om budsonen faller utenfor denne grensen ved at fornybarandelen er under 90 % mer enn fem år på rad, må produsenten være i overenstemmelse med kravene om addisjonalitet, tidskorrelasjon og geografisk korrelasjon for at alt hydrogen som produseres med kraft fra nettet skal kunne regnes som fornybar.  
  4. Det finnes særskilte regler knyttet til når karbonintensiteten til kraften i strømnettet innen en gitt budsone er under gitte terskelverdier.
  5. Løsningen der hydrogenprodusenter kan kobles direkte til ny fornybar kraftproduksjon er normalt ikke en løsning som det gis tillatelse til etter norsk regelverk.

Se veilederen her