| TEN-T kjernenettverk

Revidert EU-forordning gir flere hydrogenstasjoner i Europa 

Flere hydrogenstasjoner i Europa blir resultatet av at EU har revidert sin forordning om infrastruktur for mobilitet (TEN-T). - Dette innebærer en styrket satsing på hydrogenstasjoner i Europa, noe som også bør smitte over på Norge, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen. 

24 juni 2024

Forordningen er viktig for å tilrettelegge for utslippsfri transport på land, til vanns og i lufta.  
 
Antallet definerte storbyområder (urbane noder) økes fra 88 til 431. Ifølge EUs forordning for infrastruktur for alternative drivstoff (AFIR) er det krav om minimum én hydrogenstasjon i hver urban node innen 2030.  

Omfattende nettverk, men ikke i Norge

TEN-T er EUs store satsing på infrastruktur for mobilitet. I et informasjonsmøte i regi av  
Samferdselsdepartementet kom det fram at den nye forordningen ikke innebærer store endringer for Norges del. 
 
Norge har ingen definerte storbyområder (urban nodes) og kun tre korte veg- og jernbanestrekninger som er del av kjernenettverket; Oslo – Svinesund, Oslo – Ørje og Narvik – Riksgrensen. Oslo og Narvik er de eneste havnene i kjernenettverket, mens Oslo lufthavn er den eneste flyplassen.  
 
For satsingen på hydrogen er alle transportsegmentene viktige. På kort sikt er det imidlertid økningen i antall definerte storbyområder som vil ha størst betydning i Europa. AFIR stiller krav til medlemslandene om at det skal være maksimalt 200 km mellom hydrogenstasjonene langs TEN-T-kjernenettverket. I tillegg skal det etableres minst én hydrogenstasjon i hver urban node innen 2030.  
 
På spørsmål fra NHF om kravene i AFIR også vil gjelde de mange urbane nodene som er kommet til etter at AFIR ble vedtatt, bekreftet representanten fra DG MOVE at kravene vil gjelde alle urbane noder. 
 
Den store økningen av antall urbane noder innebærer en betydelig økning i antall hydrogenstasjoner som må etableres de nærmeste årene.

- Når stasjonene kommer, må vi også forvente at tilgjengelighet og bruk av kjøretøy øker. Dette er viktig for utviklingen ikke bare i EU, men også her hjemme, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.  
 
Fra Samferdselsdepartementet ble det kommentert at Norge selv kan ta stilling til om noen storbyområder skal defineres som urbane noder i TEN-T. Norske myndigheter har etablert systemer med byvekstavtaler og byområder, men de har foreløpig ikke påtatt seg forpliktelser som går utover dette.

Utfordring: Norge er ikke en del av finansieringsordningene

TEN-T innebærer store investeringer i infrastruktur. For å bidra til dette har EU etablert finansieringsordningen Connecting Europe Facility (CEF) som det viktigste virkemiddelet. Norge er ikke en del av CEF og får dermed ikke tilgang til EU-midler for å etablere infrastruktur for å tilfredsstille TEN-T krav. På informasjonsmøtet ble det fra Avinor pekt på at manglende tilgang til finansieringsmekanismene kan gi negative konsekvenser for mulighetene til å gjennomføre ambisjonene under TEN-T på norske lufthavner og innenfor flysikringsområdet. Avinor mener at behovet for nasjonale finansieringsordninger er økt som følge av de oppjusterte ambisjonene i TEN-T.  
 
Nærings- og fiskeridepartementet ga i informasjonsmøtet uttrykk for at de vil vurdere hvilke norske havner som skal få TEN-T status. Norske havner eies av kommuner og private aktører. Havner som får status som TEN-T-havn vil selv måtte dekke utgiftene til tiltak som følger av TEN-T-regelverket og annet EU-regelverk. Hvilken status de får, kan få store økonomiske konsekvenser for havnene.  
 
- Det er helt klart en utfordring for norske aktører at vi ikke har tilgang til CEF-finansiering når kostbare infrastrukturtiltak skal gjennomføres, sier Telnes Wilhelmsen.  
 
Hun mener det blir en viktig oppgave for myndighetene å sikre finansieringsordninger som gjør at veg, jernbane, havner og lufthavner kan gjennomføre nødvendige tiltak.  

- Det er viktig at norske aktører tilfredsstiller kravene i TEN-T og disse tiltakene er nødvendige for å nå klimamålene. Myndighetene har et stort ansvar i å legge til rette for at dette skal være mulig, blant annet med gode finansieringsordninger, sier hun.  

Helhetlig plan skal leveres i år

Som en del av AFIR skal hvert medlemsland innen 31. desember 2024 levere til EU en nasjonal plan for hvordan kravene i AFIR skal tilfredsstilles. Norge er også omfattet av dette kravet gjennom EØS-avtalen. Planen gjelder for alle transportformene. For veitransport gjelder det for eksempel lade- og hydrogenstasjoner, for lufthavnene gjelder det en distribusjonsplan for alternativ drivstoffinfrastruktur, og da særlig alternative energibærere som hydrogen og elektrisitet.

- Her blir det viktig å involvere industrien i arbeidet om hvilke tiltak som bør gjennomføres og hvordan de ulike målene skal nås. NHF er klare til å bidra, og jeg ser fram til en invitasjon fra Samferdselsdepartementet til dialog om utarbeiding av en nasjonal plan, sier Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.  

Om TEN-T

TEN-T-nettverket er et sentralt virkemiddel i EUs transportpolitikk som skal gi et betydelig bidrag til målene om bærekraftig mobilitet, i tillegg til økonomisk, sosialt og territorielt samhold.  
 
Den nye TEN-T forordningen har som mål å bygge et pålitelig, sømløst og høykvalitets transportnettverk som sikrer bærekraftig sammenkobling over hele Europa.

TEN-T-nettverket vil utvikles eller oppgraderes trinnvis med den nye forskriften som setter klare frister for ferdigstillelse i tre faser: frem til 2030 for kjernenettet (Core), 2040 for det et nytt utvidet kjernenett (Extended Core) og 2050 for det omfattende nettverket (Comprehensive).  

 
Les mer om TEN-T her