Ingebjørg Telnes Wilhelmsen i Norsk Hydrogenforum og Frank Sagvik i Akershus Energi er opptatt av å få på plass rammebetingelser som vil gjøre det mulig å etablere lønnsom hydrogenproduksjon for lastebilnæringen.
Hyundai Trucks har allerede utpekt Norge som et av de første europeiske landene som vil få tilgang på de nye hydrogenlastebilene, som allerede er i kommersiell drift i Sveits. Nå står Norge, Tyskland, Østerrike og Nederland for tur. Men da må fyllestasjonene på plass.
Akershus Energi, Greenstat og Nel har – sammen med sveitsiske H2 Energy – etablert Green H2 Norway. Selskapet skal i første omgang sørge for at Hyundai vil få tilgang på fornybart hydrogen til brenselcellene i sine nye XCIENT lastebiler, når de kommer til Norge. Distribusjonsselskapet H2 Fuel Norway (eid av Nel) vil drive fyllestasjonene.
Hydrogenpartnerskap
– Det er en stor utfordring å være tidlig ute med storskalaproduksjon, når vi ikke har noen støtteordning for hydrogenproduksjon, sier Frank Sagvik, direktør for ny fornybar-satsingen i Akershus Energi.
Generalsekretær Ingebjørg Telnes Wilhelmsen i Norsk Hydrogenforum mener det et viktig å få på plass verdikjeder som Green H2 Norway, der Akershus Energi er en sentral aktør.
Akershus Energi og Norsk Hydrogenforum har felles interesse av å få virkemiddelapparatet til å skape rammebetingelser som kan gjøre det mulig å etablere lønnsom hydrogenproduksjon for lastebilnæringen på Østlandet.
– Skal vi klare å avkarbonisere transporten i vår region, må hydrogen være en del av løsningen, sier Frank Sagvik. – Og da må vi ha på plass produksjonsanlegg og hele verdikjeden videre, sier han.
Hyundai Trucks har allerede startet levering av brenselcelle-lastebiler i Sveits. Foto: Hyundai Motor Company
Ingebjørg Telnes Wilhelmsen og Norsk Hydrogenforum har oversendt et innspill til forslag til neste års statsbudsjett, der det blant annet pekes på at det raskt må etableres programmer for støtte til etablering av hydrogeninfrastruktur, samt driftsstøtte i en overgangsperiode.
– Vi er avhengig av å ha en god dialog mellom bransjen og virkemiddelapparatet, slik at støtteprogrammene tilpasses utbyggernes behov i et tidlig marked, påpeker hun.
Solid lokal forankring
Hydrogen som energibærer er ikke et nytt bekjentskap for Akershus Energi. Lillestrøm-regionen har i lang tid hatt et sterkt hydrogenmiljø tett knyttet opp mot kunnskapsmiljøet ved Institutt for energiteknikk, IFE. Akershus Energi var en av medeierne i testsenteret for hydrogenteknologi, Hynor Lillestrøm, som ble stiftet 2008.
Den første fyllestasjonen i Lillestrøm ble åpnet Energiparken i 2013, i tilknytning til «hydrogenbygget».
I 2011, da Akershus Energi åpnet sitt nye varmeanlegg i Energiparken, fulgte det også med en intensjonsavtale om et eget «hydrogenbygg» spesialkonstruert for FoU-demonstrasjon av elektrolyse, reformering, biogass og solcelleanlegg.
– Det ble åpnet i 2013. Her hadde blant andre ZegPower og Hystorsys sine pilotanlegg. Året før, i 2012 ble det også åpnet en fyllestasjon for hydrogen til testflåten av Think Hydrogen-biler – der også Kunnskapsbyen Lillestrøm var en av brukerne, minnes Sagvik.
– Hydrogen og fjernvarme en perfekt match
Hydrogen blir en sentral energibærer i fornybarsamfunnet, og dermed er det helt naturlig at Akershus Energi involverer seg, mener Frank Sagvik. I tillegg til å være en betydelig vannkraftprodusent, er energiselskapet også blitt en spennende aktør innen fjernvarme, bioenergi, solenergi, vindkraft og bergvarme.
– Sett opp mot fjernvarmen er hydrogen en perfekt match. Her kan vi få et smart anlegg ved å kjøre varmen fra hydrogenproduksjonen rett inn på fjernvarmenettet. Da får vi en gevinst av det som ellers ville vært et varmetap.
Sagvik er også opptatt av at hydrogensatsingen vil bidra til at Akershus Energis eier – Viken fylkeskommune – når sine mål og ambisjoner om en rask overgang til fossilfri transport.
Direktør for ny fornybar-satsingen i Akershus Energi, Frank Sagvik foran hydrogenbygget som ble åpnet i Akershus Energipark i 2011.
Ny nettariff utfordrer økonomien
Statnetts forslag om å fjerne den fleksible (utkoblbar) tariffen fra 2021, har satt en liten strek i regningen for Frank Sagvik. Denne fleksibilitetspristariffen har belønnet bedrifter som er villige til å kutte strømmen på kort varsel, når det er kritisk behov for strøm andre steder i nettet.
Han viser til at hydrogen har fleksible egenskaper som er fantastisk velegnede til å skape balanse i strømnettet – uten å være avhengig av fossil reservekraft.
– Det vil være leit om vi ikke kan få beholde denne ordningen. Her kan vi skape en vinn-vinn-situasjon for både oss, nettselskapet og Statnett. Vi ønsker å bidra til større fleksibilitet strømnettet – og burde premieres for dette, mener fornybardirektøren.
Endringer i nettleien har såpass stor økonomisk betydning at det kan gå utover det opprinnelige planen om å bygge et 20 MW-anlegg som kan produsere åtte tonn hydrogen per dag og vi må se på alternative lokaliseringer og løsninger.
– Vi hadde det aller meste klappet og klart. Nå må vi sette en fot bakken. Det kan være at vi i første omgang blir nødt til å skalere ned til et mindre nettilkoblet anlegg, på tross av nettproblematikken, slik at vi i hvert fall kommer i gang, sier Sagvik.