SINTEF har samarbeidet med Asko om hydrogen i snart ti år, her representert av Jørn Arvid Endresen i ASKO Midt-Norge (t.v.) og SINTEFSs Anders Ødegård og Steffen Møller-Holst. Foto: Thor Nielsen/SINTEF
– Det er veldig gledelig å se, at SINTEF ved sin forskning baner vei for utrulling og kommersialisering av hydrogen, sier generalsekretær Ingebjørg Telnes Wilhelmsen i Norsk Hydrogenforum.
SINTEF har de siste 10 årene i stadig større grad rettet aktiviteten mot å bidra til markedsimplementering av hydrogenteknologi. Med et stort, internasjonalt nettverk til teknologileverandører, skaper arbeidet i SINTEF fortgang i det grønne skiftet, ikke bare i Norge, men også i Europa. Forskningsstiftelsen er også med i det internasjonale samarbeidet for å standardisere løsninger for brenselceller.
– Det er ingen tvil om at Norge har særdeles sterke forskningsmiljøer på hydrogen, og det blir lagt merke til internasjonalt. Eksport av hydrogen og hydrogenteknologi blir veldig viktig for Norge. For å lykkes med eksport av høykvalitets produkter, er kunnskapsmiljøenes aktive rolle helt avgjørende, påpeker NHFs generalsekretær.
Fra lab til vei
Brenselcelleteknologi blir nå tatt i bruk på stadig flere områder, i alt fra lastebiler, via skip til tog. Siden 1988 har SINTEF jobbet med utvikling av hydrogenteknologi i samarbeid med norsk og utenlandsk industri.
SINTEFs Steffen Møller-Holst (her sammen med koordinator Dr. Ulrich Bünger, LBST) koordinerte den norske delen av EU-prosjektet H2movesScandinavia, der 17 brenselcellebiler ble demonstrert i Oslo fra 2011 til 2014. I prosjektet ble også en hydrogenstasjon etablert hos SINTEF på Gaustad. Foto: H2movesScandinavia
Som et eksempel på hvordan dette nå bærer frukter, startet SINTEFs samarbeid med grossistselskapet ASKO allerede i 2014. Våren 2020 lanserte Asko Norges og Nord-Europas første H2-lastebiler fra Scania.
Andre pilot-prosjekter som har høstet mye oppmerksomhet er Vind-hydrogen-prosjektet i Berlevåg, der SINTEF var det fagmiljøet som sto i bresjen for å få realisert anlegget, både i form av faglig grunnlag for investeringsbeslutning og arbeidet med å sikre EU-støtte på 50 mill. NOK til prosjektet. Et tredje eksempel på SINTEFs markedsnære aktivitet er det fornybare energisystemet på Rye i Trøndelag, der jordbruker Lars Hoem kan koble seg helt av nettet, og være selvforsynt med energi fra vind og sol året gjennom. Disse prosjektene er kun noen eksempler av mange på hvordan SINTEF har bidratt til markedsimplementering av hydrogenteknologi i Norge.
Samarbeid i Europa
Tilsvarende har SINTEF en sentral rolle utenfor Norges grenser, ikke minst med å koordinere installasjonen av Europas største elektrolyse-anlegg på 100 MW i Tyskland.
Blant våre Europeiske samarbeidspartnere, finner vi blant andre den tyske giganten Bosch. Sammen har vi utviklet en rekkeviddeforlenger for elektriske busser basert på hydrogen og brenselceller, forteller Markedsdirektør i SINTEF, Steffen Møller-Holst.
– For å befeste Norges rolle innenfor FoU, er det viktig at myndighetene gir forskningsmiljøene våre gode rammebetingelser, påpeker NHFs generalsekretær.
Hun viser til at Europa har satt opp et imponerende tempo på hydrogensatsingen.
– Det er av stor betydning at det legges til rette for at norske instituttene sikres deltakelse i EUs rammeprogrammer og får en grunnfinansiering på et nivå som gjør dem konkurransedyktige i Europa, understreker Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.
Forsterker hydrogenteamet
Omfanget av hydrogenprosjekter øker stadig, og vi har lyktes med å rekruttere mange nye, dyktige medarbeidere til SINTEFs hydrogen-team den siste tiden. SINTEF har etablert en egen forskningsgruppe som fokuserer på nullutslippsløsninger både for transport og stasjonære anvendelser.
Pågangen er stor og etterspørselen etter gruppens støtte til å utvikle fremtidens energiløsninger er svært høy.
– Etter mer enn tre tiår med hardt arbeid og engasjement er det unektelig en stor glede for oss i SINTEF å bidra så konkret til den grønne omstillingen, sier markedsdirektør Steffen Møller-Holst.