Da Statoil la frem sin nye klimaplan i mars i år ble det kjent at oljegiganten vurderer å konvertere naturgass til hydrogen. Nå er den tanken ett skritt nærmere en realitet.
Nå har nemlig Statoil inngått en intensjonsavtale med svenske Vattenfall og Gasunie der de tre skal vurdere mulighetene for å konvertere Vattenfalls gasskraftverk Magnum i Nederland til et hydrogenkraftverk.
Tanken er at man sender naturgass fra Norge som i dag, men at dette konverteres til hydrogen og CO₂ på stedet, før man produserer strøm med hydrogenet. Deretter skal man sende CO₂-gassen tilbake til Norge for lagring.
Naturgass består så å si kun av metan, som er en kombinasjon av karbon og hydrogen. I en termal prosess splittes hydrogenet fra karbonet, som blir tilført oksygen for å danne CO₂.
Hvis man går fra gass- til hydrogenkraft vil det anslagsvis kutte CO₂-utslippene fra Magnum-anlegget med fire millioner tonn CO₂ per år, noe som tilsvarer utslippene til rundt to millioner biler, ifølge Statoil.
– Vi gleder oss over at vi nå skal se på mulighetene til å konvertere et gasskraftverk til hydrogendrift. Vi er fremdeles i en tidlig fase, og i likhet med alle pionerprosjekter, er det flere usikkerhetsmomenter som må undersøkes. Potensialet for å redusere CO₂-utslippene er store, sier Irene Rummelhoff, konserndirektør for Nye energiløsninger i Statoil.
Ifølge Statoil er teknologien for å konvertere naturgass til hydrogen og CO₂ velkjent og bevist, så det man skal jobbe med fremover er en mulighetsstudie som skal vurdere kostnadene og de industrielle mulighetene for et slikt prosjekt. Gasunie skal se på hvilken infrastruktur for transport og lagring som man eventuelt vil trenge.
I første omgang skal man se på muligheten for å konvertere én av de tre kraftenhetene på Magnum-anlegget. Hver av disse enhetene slipper ut rundt 1,3 millioner tonn CO₂ årlig.
– Dette samarbeidsprosjektet mellom Statoil, Gasunie og Vattenfall vil også vurdere muligheten for å hjelpe mulige kunder til å redusere sine CO₂-utslipp i stor skala. Siden oppstrømsanleggene som kreves for å omdanne gass til hydrogen må være store, er det store muligheter for stordriftsfordeler ved å introdusere flere markeder til energisystemet, sier Rummelhoff i Statoil.
Henger sammen med Troll-prosjektet
Talskvinne for New Energy Solutions-divisjonen i Statoil, Elin Isaksen, forklarer til E24 at hydrogenprosjektet i Nederland henger nøye sammen med en det nye CO₂-prosjektet på Troll-feltet i Nordsjøen.
For en uke siden meldte nemlig Statoil at Gassnova har tildelt dem oppdraget med å vurdere utbyggingen av et CO₂-lager på norsk sokkel. Hvis dette lageret blir en realitet, vil man kunne lagre store mengder CO₂ på Troll-feltet.
Statoil har allerede drevet med CO₂-lagring i en årrekke på Sleipner-feltet, der CO₂-innholdet i gassen som utvinnes reduseres før den eksporteres. CO₂-gassen som hentes ut sendes deretter tilbake ned under havbunnen.
– Kapasiteten i Smeheia-deponiet på Troll-feltet er såpass stor at man kan ta imot CO₂ fra flere fangstprosjekter enn det vi har i Norge, sier Isaksen.
– Det vil være en investeringsbeslutning i 2019 (for hydrogenprosjektet i Nederland, journ.anm.), og det sammenfaller med beslutningen på om det blir et CO₂-lager på norsk sokkel, sier Isaksen.
PS! I midten av juni annonserte det norske hydrogenselskapet Nel at de blir med i et prosjekt i Frankrike der man skal bygge hydrogenfabrikker som skal spe på hydrogen inn i naturgassrørene i landet. Ved å tilføre en andel hydrogen i de eksisterende rørledningene som går til franske husholdninger og bedrifter kan CO₂-utslippene kuttes betydelig.
Elin Isaksen opplyser at en slik metode ikke er noe de jobber med i hydrogenprosjektet med Vattenfall.
Bellona jubler
Direktør for Bellona Europa, Jonas Helseth, er jubler over planene til Statoil og Vattenfall. Miljøorganisasjonen sier at alle ønsker at et slikt CO₂-lager på norsk sokkel skal skape arbeidsplasser i Norge i fremtiden.
– Dette gir oss en reell sjanse til å dekarbonisere Europas byer mye, mye raskere enn vi trodde var mulig. Dette er en fantastisk nyhet som virkelig gir håp, sier Helseth, i en uttalelse.
Bellona skriver at mer enn halvparten av norsk gass brukes til oppvarming og matlaging i europeiske husstander.
– Nå kan dette på sikt byttes ut med utslippsfritt hydrogen. Et forskningsprosjekt fra Leeds har vist at infrastrukturinvesteringene ikke er veldig store for å omstille fra gass til hydrogen, sier Helseth.
Bellona mener norsk gasseksport kan bli utslippsfri i fremtiden ved å skille ut hydrogen og lagre CO₂.
– Dette vil være et konkurransefortrinn som andre gassleverandører ikke kan matche. Norge har allerede rørledninger og lagringssteder for CO₂, så dette kan bli et stort fortrinn, sier Helseth.
KAN KOBLES TIL NORGE: Vattenfalls gasskraftverk Magnum, Nederland.