Utredning om helhetlig verdikjede for hydrogen
Det knyttet seg store forventninger til utredningen om hvordan staten kan bidra til å bygge opp en sammenhengende verdikjede for hydrogen, som Oslo Economics, Sintef og Greensight har gjennomført i løpet av våren på vegne av Olje- og Energidepartementet.
Finn Gjerull Rygh fra Oslo Economics presenterte hovedfunnene fra utredningen. Rygh slo fast at differansekontrakter er et effektivt virkemiddel for å utvikle en verdikjede for hydrogen. Samtidig pekte han på en rekke faktorer som må tas med i vurderingen, og at tempoet fremover avhenger av politiske prioriteringer.
Dagens regjering har slått fast i Hurdalsplattformen at den skal bidra til å bygge opp en sammenhengende verdikjede for hydrogen der produksjon, distribusjon og bruk utvikles parallelt.
Regjeringen tar fatt på arbeid med differansekontrakter
Olje- og energiminister Terje Aasland åpnet konferansen og deltok i en samtale med NHFs generalsekretær Ingebjørg Telnes Wilhelmsen om hvordan de i lys av den siste utredningen skal ta hydrogensatsingen videre.
- Hydrogen er en av byggesteinene vi trenger i fremtidens energisystem
- Vi vet at hydrogen er nødvendig for å kutte utslipp. I en del sektorer er det helt avgjørende og en av byggesteinene vi trenger i fremtidens energisystem, sa Aasland.
Videre la Aasland vekt på at Norge har svært gode forutsetninger for å kunne ta del i et hydrogenmarked som på sikt kan bli betydelig.
- Vi har fremoverlente, innovative aktører, gode forsknings- og teknologimiljøer og industri med kompetanse på produksjon og bruk av hydrogen. I tillegg har Norge kunnskap og ekspertise på CO2-fangst, store fornybare ressurser og naturgass som produseres tett på det europeiske markedet, sa Aasland.
Stortinget har i forbindelse med statsbudsjettet for 2023 bedt regjeringen om å presentere en plan for et system for differansekontrakter i 2023. Aasland var tydelig på at de skal gjøre et grundig arbeid med å svare ut Stortingets vedtak. Samtidig oppfordret statsråden industrien om å benytte seg av muligheten til å delta i EUs første auksjon i Hydrogen Bank, som kommer i desember.
NHF foreslår en første utlysning på 25 000 tonn produsert hydrogen årlig
For første gang presenterte NHF sitt forslag til modell for en slik ordning. NHF foreslår en første utlysning med en total produksjonskapasitet på 25 000 tonn produsert hydrogen årlig.
- Effekten av å ta i bruk differansekontrakter vil være verdiskaping i hele landet og at Norge kan nå de ambisiøse klimamålene vi har satt oss, og vi håper at olje- og energiministeren vil støtte opp om dette, sa Telnes Wilhelmsen.
Hydrogen vil ta en viktig rolle i energisystemet
Etter en faglig innledning av Robert Seguin fra Thema Consulting ble det livlig diskusjon mellom Åslaug Marie Haga fra Fornybar Norge, Sverre Gotaas fra Herøya Industripark, Jürgen Tzschoppe fra Statkraft og Gunnar Løvås om hvilken rolle hydrogen kan ta i energisystemet.
- Det som er fantastisk med hydrogen er at det kan lagres og transporteres
- Når vi skal ha mer av alt, får vi mer av de uregulerbare kildene. Det er en enorm utfordring for systemet vi har. Det er der hydrogen kommer inn i et kraftsystemperspektiv. Det som er så fantastisk med hydrogen er at det kan lagres og transporteres. Jeg er helt overbevist om at hydrogen kommer til å få en plass i dette. Så vi heier og heier og heier, sa Haga.
- Jeg kan ikke love at de første prosjektene våre vil komme i Norge, fordi at det er flere land som jobber mye raskere med å gi de riktige rammebetingelsene som er nødvendig, sa Tszchoppe.
- Er ikke strømmen tilgjengelig, får du ikke mer forbruk, CO2-kutt og flere arbeidsplasser. Derfor må vi kutte ned på det som gjør at prosessene går fortere, og få politikerne til å si at dette må bare få til, sa Gotaas.
- Hvis dere ser på kraftprisen nå er den ca. 50 øre per kWh i Oslo. Om to timer er den gratis. Forrige uke var det -4 kroner per kWh i Nederland. Alle prognoser viser at det vil komme store perioder med veldig billig strøm. Hele systemet avhenger av at vi plukker opp den strømmen og bruker den fornuftig, sa Løvås.
Siste nytt fra det norske hydrogenlandskapet
At hydrogenbransjen er slagkraftig og i vekst, ble ettertrykkelig bevist under oppdateringene fra det norske hydrogenlandskapet. Øyvind Rudberg fra Esso Norge ga en oppdatering på arbeidet med Slagen Energy Hub på Slagentangen, som med sin lokasjon i Oslofjorden skal kunne levere ammoniakk til 10 000 skipene som årlig passerer. Vigdis Hope fra Hydrogen Solutions informerte om sitt nye produksjonsanlegg på Stord, som ble åpnet dagen før. ZEG Powers anlegg for blått hydrogen er ferdig bygget og i ferd med å installeres på Kollsnes, og vil komme i drift til høsten.
I tillegg fikk deltakerne presentert siste nytt innen forskning med innlegg om en livsløpsanalyse av hydrogen som reduksjonsmiddel og kompositt som material for hydrogenrør fra henholdsvis Tora Eidsmoen fra Høgskulen på Vestlandet og Universitet i Bergen, og Andreas T. Echtermeyer fra NTNU og Philippe Noury fra DNV.
Utviklingen i Europa er både en mulighet og utfordring for norsk hydrogennæring
Tejs Laustsen Jensen, CEO i den danske søsterorganisasjonen til NHF, Brintbranchen, ga en håndsutstrekning og kraftig appell om å fordype samarbeidet for å posisjonere Skandinavia som en sentral bidragsyter i EUs grønne giv.
Vibeke Mohn Herberg fra Hydro Havrand la vekt på at det på tross av stor konkurranse mellom USA og EU om å ha de beste rammebetingelsene for hydrogen, fremdeles er attraktivt å satse i Europa. Men det forutsetter at det satses, og at det satses nå.
- Hvis du kommer sent til festen, er det bare smuler igjen
- Hvis du kommer sent til festen, er det bare smuler igjen, sa Herberg.
Nel Hydrogen har nylig lansert en ny gigafabrikk for elektrolysører i Michigan, men elektrolysørprodusentens CEO Håkon Volldal poengterte at mye av den kommende produksjonen også kunne skjedd i Norge om rammebetingelsene lå bedre til rette for det.
- Skal du premiere pionerene, de som tør å satse, så må det være risikoavlastning, sa Volldal.
Trude Sundset fra Aker Horizon Asset Development informerte om sine planer for storskala hydrogenproduksjon i Narvik og på Aukra. En viktig forutsetning for at prosjektet på Aukra kan bli realisert er realiseringen av et hydrogenrør til Europa, og at staten er tydelig på hvilken rolle de skal ta i utviklingen av denne infrastrukturen. Samtidig kunne Sundset dele den gledelige nyheten at deres prosjekt på Rjukan vil motta 135 millioner kroner i lån og garantier fra Innovasjon Norge.
Hydrogen gir verdiskaping i hele landet
Arne Thomassen, fylkesordfører i Agder fylkeskommune og Rolf Laupstad, ordfører i Berlevåg kommune, deltok i en samtale om hva en hydrogensatsing kan bety for verdiskaping lokalt, fra Kristiansand i sør til Berlevåg i nord.
Begge steder er ambisjonene for hydrogen store, men en utfordring er for lavt ambisjonsnivå og tempo fra nasjonalt hold og mangel på koordinering.
- Regjeringen må være mer offensiv og jobbe mer på tvers
- Mitt budskap i dag til statsråden er at regjeringen må være mer offensiv og jobbe mer sammen på tvers. Statsforvalteren sliter med ulike signaler fra departementene, sa Thomassen.
I Berlevåg har Varanger Kraft og Sintef jobbet med Haeolus-prosjektet for produksjon av grønt hydrogen på Raggovidda i 10 år. Nå skal de videre til kommersialisering, og det er søkt om ladestasjon i kommunen.
- Ordføreren er klar til å kjøpe hydrogenbil så snart det er mulig. Vi har elbil-lader i Berlevåg i dag. Alt dette er 100 % finansiert av Enova. Det tenker jeg de må gjøre med fyllestasjoner på hydrogen også, sa Laupstad.
Konferansen ble avsluttet med en livlig samtale mellom stortingspolitikerne Liv Kari Eskeland (H) og Ola Elvestuen (V). Begge var tydelige på at rammebetingelsene må bidra til økt etterspørsel etter hydrogen.
- Vi trenger en tydeligere bestilling til Enova på transport
- Innenfor transportsektoren trenger vi en tydeligere bestilling til Enova om et nasjonalt nett av fyllestasjoner, sa Elvestuen.
- Det som jeg mener at vi bør sette et mye større trykk på, er det offentlige sin rolle på innkjøp. Hvis det offentlige setter mye strengere krav til seg selv, så tror jeg vi kunne drevet dette fortere frem, sa Eskeland.