I 2018 ba Stortinget regjeringen om å innføre krav til nullutslipp for turistskip og -ferger i verdensarvfjordene fra 2026. Etter det er det fattet to tilleggsvedtak. I februar 2021 ba Stortinget regjeringen om å «bidra til gjennomføring av tiltak initiert av lokale og regionale myndigheter, som reduserer utslipp i verdensarvfjordene (vedtak 690).» Videre «Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak som sikrer verdensarvfjordene som anløpshavn for cruisebåter også etter 2026, blant annet ved at staten sikrer etablering av landstrøm i Flåm som planlagt innen 2022 (vedtak 691).»
På bakgrunn av dette, ba Klima- og miljødepartementet i mars 2022 Sjøfartsdirektoratet om en statusgjennomgang og forslag til hvordan Stortingets anmodningsvedtak om krav om nullutslipp fra turistskip- og ferger i verdensarvfjordene så snart det er teknisk gjennomførbart, og senest innen 2026, kan gjennomføres og innrettes.
Forslaget
I forslaget fra Sjøfartsdirektoratet som nå sendt til Klima- og miljødepartementet, legges det opp til at de største skipene på over 10.000 bruttotonn slipper unna kravet om nullutslipp i en overgangsfase frem til 2036.
Forslaget innebærer at biogass i en lang overgangsfase skal defineres som nullutslippsdrivstoff, og Sjøfartsdirektoratet begrunner det med at dette skal sikre forutsigbarhet for berørte aktører. I og med at råstoffet som forbrennes er fra biologisk materiale og inngår i det naturlige CO2-kretsløpet, er biogass definert som klimanøytralt av Miljødirektoratet. Det er ikke en nullutslippsløsning.
Ingebjørg Telnes Wilhelmsen, generalsekretær i Norsk Hydrogenforum (NHF), mener dette forslaget ikke er i henhold til Stortingets krav.
– Stortinget krever nullutslipp, og da må også Sjøfartsdirektoratet levere på det som politikerne har bestemt.
– Stortinget krever nullutslipp, og da må også Sjøfartsdirektoratet levere på det som politikerne har bestemt. Det å gå bort i fra kravet om nullutslipp for de største skipene reduserer ikke bare omstillingstempoet i cruisenæringen, men slår også beina under de mange norske selskapene som utvikler ny infrastruktur og teknologier for nullutslipp. Er det en ting næringen trenger for å kunne ta store og risikofylte investeringer, så er det at myndighetene følger opp vedtatt politikk og gir hydrogenbransjen nødvendig forutsigbarhet.
Hydrogenproduksjon allerede i 2023
Norwegian Hydrogen planlegger hydrogenproduksjon i Hellesylt, rett ved innløpet til Geirangerfjorden. Nullutslippsmålet har vært viktig for deres satsing.
– Hydrogenfabrikken vår vil produsere grønt nullutslippshydrogen før utgangen av 2023, mer enn to år før nullutslippskravet trer i kraft.
– Hydrogenfabrikken vår vil produsere grønt nullutslippshydrogen før utgangen av 2023, mer enn to år før nullutslippskravet trer i kraft. Stortingets vedtak om nullutslipp i verdensarvfjordene fra 2026 utløste initiativet vårt, Pilot-E støtten, og vår investering på omtrent 100 millioner kroner. Nå må politikerne og det offentlige stå for de ambisjonene som er satt, og levere på det, sier CEO i Norwegian Hydrogen, Jens Berge.
Det er flere hydrogenaktører som kan og vil produsere det som skal til for å gjøre nullutslipp mulig ikke bare i verdensarvfjordene, men også langs hele norskekysten.
– Om vi ser til Europa og virkemidlene de tar i bruk der ligger alt til rette for at vi kan gjøre dette i et effektivt offentlig-privat spleiselag. Men all denne vaklingen fører oss ingensteds. Ikke engang for turistfergen som går på Geirangerfjorden har man tatt et valg om hydrogen, selv om det produseres offentlig støttet utslippsfritt hydrogen kun noen få hundre meter fra fergekaia, sier Berge.
En utfordring for Sjøfartsdirektoratet
Sjøfartsdirektoratet har jobbet med oppdraget siden mars 2022, og de gir uttrykk for at det har vært utfordrende å ivareta balansen mellom kravet til nullutslipp og samtidig legge til rette for fortsatt cruiseanløp.
– Vi mener at den foreslåtte overgangsordningen, hvor bruk av biogass blir tillatt, gir lokale myndigheter og andre berørte aktører en realistisk mulighet til å omstille seg og tilpasse seg de nye kravene, sier prosjektleder Henrikke Roald i Sjøfartsdirektoratet.