Arendalsuka: Mangel på kompetent arbeidskraft til hydogennæringen

Hydrogennæringen opplever allerede mangel på kompetent arbeidskraft over hele verdikjeden. Det kom frem under Arendalsuka-arrangementet «Hydrogen, fremtidens energibærer: Hvem skal bære den frem?»

12 aug. 2024

I 2022 var det 962 årsverk i næringen. I 2030 kan vi forvente et sted mellom 3 400 og 33 000 årsverk, og næringen har selv oppgitt at de forventer å ha 5 800 årsverk når vi bikker 2030.  
 
- Det betyr at vi selv i et lavt scenario hvor oppskaleringen av produksjon og bruk går i et svært sakte tempo, vil vi behøve å øke antall årsverk med 3-gangeren på få år, sa NHFs Tor Kristian Haldorsen fra scenen på Arendalsuka.   


 
- Det er i ferd med å bli et gap mellom utdanningstilbudet og etterspurt kompetanse i næringslivet. Spesielt er det behov for flere ingeniører, sa han.

I yrkesfaglig utdanning må rekrutteringen til teknologi- og industrifag økes. Dette er spesielt viktig fordi næringen behøver fagarbeidere som kan drifte anlegg for hydrogenproduksjon, utstyrsfabrikker for elektrolysører og brenselceller, fyllestasjoner og bunkringsanlegg.  

Kristian Haldorsen ledet en panelsamtale mellom Velaug Myrseth Oltedal (Høgskolen på Vestlandet), Hege Økland (Hy2Gen Nordic) og Kathrin Jakobsen (Vestland fylkeskommune).

Kathrin Jakobsen sa at det er en gledelig økning i søknader til yrkesfag, teknologi og industrifag.

- Det gir motiverte elever, sa hun. 

Velaug Myrseth Oltedal sa at det også er viktig å møte ungdommene personlig på karrieremesser og andre arenaer.

- Det vil være viktig for å motivere dem til å velge slike utdanninger. Også bedriftene bør være med på slike arenaer, sa hun. 
 
Hege Økland sa at rekrutteringen henger sammen med omdømmebyggingen for hydrogennæringen.

- Vi må få frem hydrogenets rolle i det grønne skiftet, som er noe de unge er opptatt av, sa hun.

Alle tre understreket hvor viktig sikkerhet er. 

- Sikkerhet er helt essensielt, og praktisk opplæring med utstyr er viktig. Det må stå utstyr på utdanningsinstitusjonene som studentene kan bruke til daglig, i tillegg til å kunne besøke bedriftene og se deres utstyr i bruk, sa Velaug Myrseth Oltedal.

Ingebjørg Telnes Wilhelmsen ledet en panelsamtale mellom Anders Riise, fylkesordfører i Møre og Romsdal fylkeskommune, Stian Jean Opedal Davies, fylkesvaraordfører i Vestland og Svein Erik Indbjo, fylkesvaraordfører i Rogaland.

På spørsmål om hvorfor hydrogen er viktig for Rogaland, sa Indbjo:

- Energihovesdstaden Stavanger og hele Rogaland er i omveltning for å få frem nytt drivstoff. Vi er fremme i skoene, men har ikke kommet langt nok. Samspillet mellom fylkeskommunen og næringslivet kan bli bedre, blant annet om utdanning.

- Vi vil lytte til industrien. Det er viktig at de som utdannes får en jobb å gå til, derfor må vi spørre industrien om hva de trenger,  sa Stian Jean Opedal Davies, fylkesvaraordfører i Vestland.

- I Møre og Romsdal har vi tett dialog med næringslivet, og vi jobber med kompetanseheving over tid. Vi opplever rekord i antall søknader til yrkesfag. Fagskoler er imidlertid dyre studieplasser, og vi ønsker at staten skal bidra til mer, sa Anders Riise, fylkesordfører i Møre og Romsdal fylkeskommune.  

 

 

 

Hva er det behov for?

  • Plan for å sikre kompetansebehovet for grønn omstilling
  • Mer samhandling mellom myndigheter, utdanningsinstitusjonene og industrien
  • Spesialiserte etter- og videreutdanningskurs, for eksempel for lærere, offentlige beslutningstakere eller prosjektledere som kommer fra andre næringer
  • Utstyr i utdanningsinstitusjonene, både på VGS- og fagskolenivå og testinfrastruktur på universitetene. Her kan industrien bidra noe, men det er også behov for offentlig finansiering.  
  • Sikre at alle som håndterer hydrogen gjør det på en trygg og sikker måte. Da må dette gjennomsyre all utdanning og inn i pensum og læreplaner på alle nivåer.
  • Økt synlighet på utdanningsmesser og lignende